Samim Kohdamani er skolelei og strever seg gjennom tredje klasse i videregående. Men når skoleåret er over, står det svart på hvitt på vitnemålet: Han har ikke bestått alle fag. Samim må legge bort drømmen om å utdanne seg til politimann. Han satser i stedet på å få seg en enkel butikkjobb og ta opp fag ved siden av. Men det viser seg å være vanskeligere å finne enn han hadde forestilt seg.

–Jeg skrev søknad på søknad, men fikk ikke svar. Da jeg ringte, fortalte de meg at jeg skulle få svar hvis de hadde noe ledig, men det skjedde aldri. Hver gang ble jeg skuffet, og jeg begynte å lure på hva som var grunnen. Var jeg ikke bra nok, eller skrev jeg ikke godt nok norsk, sier Kohdamani.

Voksende ledighet.

Han er ikke alene. Den voksende arbeidsledigheten det siste året har særlig gått ut over de aller yngste arbeidstagerne, viser tall fra både Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB):

Blant registrerte arbeidsledige hos Nav i oktober, var det høyest ledighet i aldersgruppen 20-24 år.

Ledigheten i denne aldersgruppen er på 4,6 prosent, mot gjennomsnittet på 2,6 prosent.

Lavest er ledigheten i aldersgruppen 50-57 år (1,7 prosent).

Antall ledige blant de yngste er i realiteten enda høyere, fordi Nav-tallene kun fanger opp dem som aktivt registrerer seg som arbeidsledige.

SSBs tall fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen (AKU) viser at:

9,3 prosent av arbeidsstyrken i alderen 15-24 år var ledige i tredje kvartal i år. For et år siden var andelen 7,3 prosent.

Til sammenligning var ledigheten 2,6 prosent i aldersgruppen 25-54 år og bare 1 prosent i aldersgruppen 55-74 år.

Det betyr at ledigheten i aldersgruppen 15-24 år er nesten ti ganger høyere enn blant dem som er over 54 år.

–Alvorlig.

Leder Tore Eugen Kvalheim i YS synes utviklingen i ungdomsledigheten er alvorlig og bekymringsfull.

–Både i et individuelt perspektiv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det veldig bekymringsfullt. Mange unge, og særlig unge menn, risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet. Vi vet at veien fra ungdomsledighet til langtidsledighet og uføretrygd er kort, sier Kvalheim.

Unge som ikke har nok arbeidserfaring, kan dessuten fort havne i en økonomisk klemme. For å få dagpenger fra Nav må man ha tjent minst 109322 kroner året før. Dermed er sosialkontoret eneste alternativ for mange, slik det var for Kohdamani i fjor høst.

–Det er ingen heldig start på arbeidslivet, sier Kvalheim.

Han påpeker at flere bedrifter har latt være å ta inn lærlinger i år, og mener at støtten til lærlingeplasser burde økes.

Samim Kohdamani er likevel blant dem som har hatt flaks. Via Utekontakten i Bærum kom han i vinter i kontakt med «Ung i jobb», et prosjekt i regi av Mølla Kompetansesenter i Bærum kommune. «Ung i jobb» hjelper unge mellom 15 og 25 år som enten har droppet ut av skolen eller sliter med å få jobb. Kohdamani fikk rådgivning og hjelp til å skrive søknad, og er nå i full jobb på Narvesen.

I tillegg tar han om igjen fag fra videregående. Flere dager i uken står han opp grytidlig for å være på jobb klokken seks. Etter arbeidet setter han seg på skolebenken.

–Det er ikke noe problem når jeg trives så godt på jobb. Det var tøffere ikke å ha noen jobb å gå til i fjor høst; å bekymre seg for penger og søke jobb uten at det hjalp. Derfor tenker jeg at jeg er veldig heldig, sier Kohdamani, som nå tør å børste støv av drømmen om å bli politi.