Søk: 

   
Søk nyheter:
Fra dato:   
Til dato:   

Ny rapport: - Barn med utviste foreldre lider

Utlendingsdirektoratets direktør Ida Børresen har gått ut og bedt Justisdepartementet om å mykne opp i utvisningspraksisen når foreldre utvises fra landet. I dag utvises mange foreldre uten at det tas hensyn til at de har barn.

- Dette er et svært viktig signal fra en etat som møter denne problemstillingen daglig, sier barneombud Reidar Hjermann.


Barn av utviste lider
Barneombudet har lansert rapporten Barn med utviste foreldre. Den baserer seg på erfaringer, tanker og råd fra seks barn i alderen tolv til seksten år. Alle barna er eksperter på hvordan det er å ha en far som er utvist fra landet.

Norge ble i 2011 dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for ikke å ta nok hensyn til barn i utvisningssaker. Barneombudet mener norske myndigheter i større grad må justere sin praksis etter denne dommen.

- Barna som har deltatt i denne ekspertgruppen mener at det er viktig at myndighetene i mye større grad må se barnas behov. De er kritiske til at foreldre kan utvises fra Norge hvis dette ikke er det beste for barna. Disse barna lider, sier Reidar Hjermann.

Utvisningen rammer hele familien. Barna forteller om savnet av en omsorgsperson som preger alt i barndommen. De snakker om sorgen og utfordringene som oppstår hos omsorgspersonen som er igjen i landet.

Barna opplever sorg og skam
Det handler om skyldfølelsen og skammen det er å ha en far som er uønsket i landet og om utfordringene det er å opprettholde kontakten med den som er sendt ut.

-Skype ersatter ikke pappa. Man kan ikke lage en datamaskin med armer. Datamaskiner har ikke armer, den kan ikke gi den en klem, sier en av informantene i ekspertgruppen.

Mange av barna føler at det vanskelig å fortelle om situasjonen til venner og klassekamerater.

-Jeg har ikke fortalt det til noen, sier en av jentene. Ingen på skolen vet hvordan jeg har det.

Konkrete råd fra barna til myndighetene
Barna har i samarbeid med Barneombudet kommet fram til en rekke råd til myndighetene om hva som må vektlegges når en person med barn skal utvises fra landet. De ønsker at familien skal få tilbud om en støtteperson de kan snakke med hvis foreldrene utvises.

Barna er også opptatt av at de selv skal få informasjon om hvordan det går i saken og at deres meninger skal blir hørt av utlendingsmyndighetene. Det er i utgangspunktet en rett de har etter barnekonvensjonen artikkel 12.

Kilde:
barneombudet.no og les hele rapporten her...

18.02.2012
 

Asyltrender i Norden

Sverige
I flere tiår har Sverige vært det nordiske landet som har mottatt flest asylsøkere. Slik var det også i 2011. Selv med en nedgang på sju prosent, mottok de nær 30 000 søknader om asyl. Det betyr at Sverige alene mottak flere asylsøkere enn de andre nordiske landene til sammen. Totalt fikk 9 088 personer innvilget beskyttelse (asyl), og innvilgelsesprosenten var på 38 prosent.

Afghanere var den klart største gruppen blant asylsøkerne, men det kom også mange fra enkelte land på Balkan. I motsetning til Norge, har ikke Sverige innført hurtigprosedyre for behandling av antatt grunnløse asylsøkere. Det kan være noe av forklaringen på at de fikk nesten 6 200 søknader fra personer fra Balkan, mens Norge bare fikk noen få hundre. Siden denne gruppen asylsøkere i stor grad får avslag på sin asylsøknad, er dette også hovedgrunnen til av innvilgelsesprosenten i Sverige er lavere enn i Norge. 

Finland
Finland har tradisjonelt sett hatt få asylsøkere, men antallet økte noe i 2008 og 2009. Det skapte debatt, og i perioden 2009–2011 ble derfor regelverket strammet inn. Finland fikk 3 086 asylsøknader i 2011. Det er 23 prosent færre enn året før. Det kom flest asylsøkere fra Irak, Somalia, Russland og Afghanistan. Det ble fattet 3 550 asylvedtak hvorav 1 264 var positive. Det gir en innvilgelsesprosent på 36. 

Danmark
Danmark har i de siste årene hatt forholdsvis få asylsøkere. I 2011 kom det 3 811 asylsøkere til landet. Det er en nedgang på om lag 25 prosent. Det kom fleste fra Afghanistan, Iran, Syria, Russland og Serbia. Til sammen utgjorde disse om lag 60 prosent av alle asylsøkerne. 2 058 personer fikk innvilget beskyttelse (asyl), omtrent det samme antallet som i 2010. 

Island
Island skiller seg totalt ut når det gjelder antallet asylsøkere. Landet mottok faktisk færre asylsøkere på ett år enn Sverige mottok i snitt hver dag i 2011. Island har registrert 75 asylsøknader, noe som er en økning fra 51 i året før. En grunn til det lave antallet er trolig at Island har langt enklere kontroll over sin grense enn land i fastlands-Europa. 

Norge
Til sammen kom det 9 053 asylsøkere til Norge i 2011, mens det i 2010 kom 10 064. Samtidig som antall asylsøkere har gått ned, har innvilgelsesprosenten gått opp. 52 prosent av asylsøknadene UDI behandlet i 2011 ble innvilget, mot 41 prosent i 2010.

De største søkergruppene i 2011 var somaliere, eritreere og afghanere, med henholdsvis 2 216, 1 256 og 979 søkere. Det er grupper hvor innvilgelsesprosenten er høy og det er grunnen til at innvilgelsprosenten har økt.

Flest til Frankrike og Tyskland
Også blant andre europeiske land er det store forskjeller. Alle landene har ikke statistikken klar enda, men likevel kan vi slå fast at det var Frankrike og Tyskland som fikk klart flest asylsøkere i 2011. 

Land Antall asylsøkere
Frankrike 56 855
Tyskland 40 648 (tall til og med november)
Sverige 29 648
Belgia 25 479
Sveits 22 551
Storbritannia 20 776 (tall til og med oktober)

Kilde: udi.no

17.02.2012
 

Valgte å avbryte tvangsretur

Den iranske småbarnsfaren Mohammadreza Hamedian Esfahani (35) har bodd i Sverige sammen med sin familie siden 2008. Han er en kristen konvertitt som ifølge seg selv flyktet fra Iran på grunn av religionsforfølgelse. Men svenske migrasjonsmyndigheter trodde ikke på forklaringen til Esfahani, og ga ham endelig avslag på asyl forrige fredag. Les saken her...

17.02.2012
 

Fattigdom rammer oftere innvandrerbarn

I øverste etasje i en gammel bygård i Oslo bor Naima fra Somalia i en leilighet nærmest ribbet for møbler.

Her bor hun sammen med fem barn som hun er aleneforsørger for.

– Det er veldig kaldt. Jeg har spurt om hjelp, men de sier jeg må klare meg selv, sier Naima til TV 2

Les saken her...

17.02.2012
 

Menneskerettigheter under press

Som Fritanke.no skriver, vil flertallet i Grimstad kommunestyre tvinge mindretallet til å delta på salmesang ved starten av kommunestyremøtene for å «ivareta Norges kristne kulturarv». Om enn i langt mindre skala, går saken rett inn i tematikken som var oppe på et debattmøte om religion og menneskerettigheter tidligere denne uka. For flertallets diktering av hvilken religion som hører naturlig hjemme i nasjonen, og bruk av religion i nasjonsbygging, er et økende problem. Internasjonalt utfordrer konservativ religiøs retorikk sentrale menneskerettigheter, særlig kvinners, seksuelle og religiøse minoriteters. Dette er utenrikspolitiske utfordringer Norge møter som medlem i FNs menneskerettighetsråd og i andre multilaterale instanser vi deltar i.

Les saken her...
17.02.2012
 

Kampen om asylet

Den privatpraktiserende psykologen Karl Eldar Evang klorer ikke ut øynene på statssekretær Pål Lønseth der de sitter på hver sin side av bordet på kafeen Asylet på Grønland i Oslo. Treffet skal ikke av den grunn kalles vennskapelig. De er dannede, og stemningen jovial. Evang forteller om sin fritidssyssel som psykolog for papirløse, og sannelig ender det hele med at statssekretæren gjerne vil bli invitert til det private helsesenteret som drives av Oslo Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Det er så en skulle tro at Pål Lønseth var på gli.

Les hele saken her...

17.02.2012
 

– Mer velstand gir ikke flere vestkant-innvandrere

– Vi har bodd her på Stovner i tolv år, og kunne aldri tenkt oss å flytte vestover. Her har vi mange forskjellige kulturer, flott natur og et hyggelig miljø som er kjekt for barna å vokse opp i. Nei, ikke om vi vant ti millioner i lotto ville vi flyttet, sier butikkeier Kamran Syed Rizvi og kona Gulshan Syed Rizvi.

Les hele saken på nrk.no

17.02.2012
 

Utrop.no– Den pakistanske minoriteten i Norge har lyktes

Seniorforsker ved NUPI Jakub Godzimirski mener den pakistanske minoriteten i Norge har blitt en velintegrert del av det norske samfunnet. Samtidig har de etablert mange foreninger, blant annet organet Norsk-Pakistansk Råd.

– Norsk-Pakistansk Råd diskuterer konfliktstoff som tvangsekteskap, familiegjenforening og problemer med å få innvilget besøksvisum i Norge, sier Godzimirski til
forskning.no.

Norsk-pakistanere engasjerer seg og deltar i lokal og nasjonal politikk.

– Se bare på hvor mange viktige samfunnsdebattanter som kommer fra det miljøet, sier han, og ramser opp: Hadia Tajik, Abid Raja, Aslam Ahsan, Akhtar Chaudhry, Mohammad Usman Rana, Laila Bokhari, Noman Mubashir og Shabana Rehman Gaarder.

Godzimirski mener måten pakistanerne har integrert seg og tar del i samfunnsdebatten på, sannsynligvis har hatt betydning for det diplomatiske forholdet mellom Norge og Pakistan.

Blir polakker de nye pakistanerne?
Men i 2007 ble pakistanerne med sine 30 000 innvandrere passert av polakkene som den største innvandrergruppen i Norge. Det bor i dag 60 000 polakker i Norge, og dette kommer til å få konsekvenser for norsk innvandrings- og integreringspolitikk, men også for norsk utenrikspolitikk, mener NUPI-forskeren.

Den store polske diasporaen betyr også at norske myndigheter må revidere sine mentale kart. SSB har tidligere operert med kategoriene vestlige og ikke-vestlige innvandrere. En slik oppdeling er ikke lenger så hensiktsmessig, og SBB har nå innført en typologi som skiller etter hva slags verdensdel innvandrerne kommer fra.

17.02.2012
 

Å bo godt gir god integrering

Norge er blant de land i Europa som har flest boligselveiere; omkring 75 prosent eier egen bolig. Leiemarkedet kan i hovedsak skille mellom to varianter: de kommunale utleieboligene og det private markedet der sistnevnte har både profesjonelle og helt private leieobjekter. På oppdrag fra Husbanken har forskningsstiftelsen Fafo gravet seg ned i forskjellige problemstillinger bolig og bomiljø kan ha for integrering av innvandrere i Norge.

Les saken her...

17.02.2012
 

- Rentene høyere uten innvandring

HANDELSHØYSKOLEN BI (Nettavisen): LO har ingen sterk egeninteresse av å holde igjen på innvandring, mener LO-økonomen.

Han viser til at private arbeidstakere i Norge har hatt en årlig lønnsvekst fra 2000-2011 på 2,4 prosent, noe som er to til tre ganger høyere enn andre land.

Det betyr at norske lønninger ikke er presset alvorlig ned av arbeidsinnvandring.

Arbeidsinnvandrere bygger Norge
Fra 2004 til 2010 er det en sysselsettingsvekst på 280.000 nye jobber. Av disse ble 163.000 bemannet fra utlandet.

Rundt 60 prosent av de nye jobbene gikk altså til innvandrere.

- Dette er beviset på at arbeidsinnvandrerne bygger Norge, ble det spurt fra salen.

- Det kan du godt si, svarte Reegård.

Les hele saken her...

17.02.2012
 

Derfor reiser asylsøkerne til Söta bror: Norge har dårlig rykte

Les saken her...
15.02.2012
 

Krekar-saken er blitt et spøkelse i den norske asyldebatten
Les saken her...
15.02.2012
 

Integrerings-politikken virker ikke godt nok

Det slår Anisa Ali Aden, kommunestyrerepresentant Sunndal Arbeiderparti, fast i et innlegg i tirsdagens papirutgave av Aura Avis. Hun påpeker at somaliere nå deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn før, og at kvinner og menn holder seg for seg selv.

Les innlegget her...

15.02.2012
 

Tar ansvaret for den delte byen

Høyre har styrt Oslo i 31 av de siste 36 årene. I samme periode er det brukt flere milliarder kroner på utjevning uten at levekårsforskjellene mellom øst- og vestkanten har forsvunnet.

Les saken her...

15.02.2012
 

- Småbarnsfar (35) risikerer å bli hengt
Les saken her...
14.02.2012
 

Beskyttelse er en stor gave

Les saken her...
14.02.2012
 

Lovene er til for å beskytte menneskene, ikke gudene
Les saken her...
14.02.2012
 

Mener asylbarn mishandles
Les saken her...
14.02.2012
 

Tre av fire i barnehagen er minoritetsbarn

Les saken her...
14.02.2012
 

Frp frir til innvandrere

Les saken her...
14.02.2012
 

En varslet katastrofe
Les saken her...
14.02.2012
 

MENINGER
Dårlig returavtale

Les saken her...

14.02.2012
 

MENINGER
Regjeringens forsvarsmur faller!

Les saken her...

14.02.2012
 

Den nye asylrøsten

Les saken her...
14.02.2012
 

Knivdrama på asylmottak

Les saken her...
14.02.2012
 

Sett meg heller i fengsel
LANGHUS/SKI(Dagbladet):- Sett meg heller inn i fengsel. Det ville vært luksus i forhold til det livet jeg nå lever, sier Ben Åshri Edvardsen (22) til Dagbladet.

De siste månedene har han måtte bo hos venner og i bilen sin. Mest i bilen, ifølge han selv. Det er kaldt, skittent, og Ben sier at det tapper han for livslyst. Han har søkt på flere hundre jobber, men foreløpig er det ingen som har ønsket å ansette 22-åringen.

- Hvis dette ikke ordner seg snart vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er flere morgener jeg våkner opp og tenker at dette orker jeg ikke mer, sier Ben.

Vil jobbe

Ben er bare en av de mange som har gått seg vill i Nav-labyrinten. I dag lever han på dagpenger mens han skal gå på arbeidsmarkedstiltak. Bolig har ikke hatt siden i sommer, da han var læring og kunne bo på Anker Studentboliger i Oslo. Ben har forsøkt å skaffe bolig selv, men det er få som vil ha en leietaker som er arbeidsledig. 22-åringen sier at han har søkt på flere hundre jobber uten å få noe svar.

- Jeg har lyst til å jobbe. Jeg har lyst til å klare meg selv, sier Edvardsen.

Etter at Dagbladet tar kontakt med Nav i Ski, blir det klart at Ben vil få tilbud om akuttbolig på Vestby Camping. Han står på venteliste for å få kommunal bolig, og har blitt satt på hasteliste, noe som gjør at han kommer først i køen. Men Ben selv har ennå ikke hørt noe om akuttbolig.

- Nei. Det har de ikke sagt til meg. Men jeg hører vel kanskje noe i løpet av neste uke. Det begynner jo å bli kaldt i bilen, sier han.

Presset boligmarked

- Boligmarkedet i Ski og Oslo-området genellt er svær presset. Det er vanskelig både å kjøpe bolig for ungdom på grunn av høye priser og få leiekontrakt på leiemarkedet sier Roar Sivertsen, leder for NAV Ski. Han kan ikke kommentere Bens sak, men uttaler seg gjerne på generelt grunnlag.

- Samtidig har NAV kontakt med flere hundre som er vanskeligstilt på boligmarkedet og som har klart å skaffe seg leiekontrakt i Ski. Veilederne i NAV har erfaring på hva som er lurt å legge vekt på for de som er boligsøkere. Vi kan derfor gi gode råd som erfaringsmessig kan gjøre en forskjell for dem som leter etter bolig, sier Sivertsen.

- Har det blitt vanskeligere for personer med de problemene som Ben har, å skaffe seg jobb?

- Fra høsten 2008 har det vært vanskeligere for ungdom å finne jobb på grunn av virkningene av finanskrisen. Nå er ledigheten i ferd med å gå ned og det ser ut som om det går kortere tid å få jobb, sier Sivertsen.

Tøff barndom

For Ben var det vanskelig helt fra starten. 13. april 1989 blir Ben født med alvorlige fysiske plager. Den lille gutten har Hydrocephalus, populært kalt vannhode. Gjennom barndommen må Ben gå gjennom mer en ti operasjoner og mye av barndommen tilbringer han på sykehuset. Da han er ti måneder gammel skriver en lege ved barneklinikken på Rikshospitalet at «Ben er blid, tillitsfull og gir god sosial kontakt». Men at det er tungt med alle operasjonene.

Da Ben begynner på skolen har han problemer med å fungere sammen med jevnaldrende. Da han er elleve år skriver Ski kommune at Ben har «mye smerte/komplikasjoner og bivirkninger». Den lille gutten har problemer med «sosial samspill».

Ulveflokk

- Jeg ble plaget på vei til skolen, på skolen og når jeg gikk hjem. De lot meg aldri være i fred, forteller Ben. Faren, Arthur Edvardsen, sier tiden var tung.

- De andre barna var som en ulveflokk. Flere ganger sa jeg til læreren og de andre foreldrene at hvis de ikke sluttet, så ville jeg gå og ordne opp selv. Det er utrolig tungt for foreldre å se barnet sitt bli behandlet på en så dårlig måte, sier faren i dag. Men uansett hva faren truet med, sluttet ikke mobbingen.

Da Ben var 12 år prøvde skolen å sette oppe en plan mot mobbing. Men det så ikke ut som det hjalp. I et brev fra PP-tjenesten skriver de at Ben «har vært i mange konflikter og utsatt for langvarig mobbing».

- Etter at han ble slått ned gikk vi til politiet. Men heller ikke det hjalp, sier faren, som i dag jobber som vaktmester.

Rapportene fra skoletida er trist lesning. I et referat fra et møte blant andre klassestyrer, rektor og spesialhelsetjenester skriver de at 14 år gamle Ben «går mye for seg selv og styrer og velger å være sammen med assistentene i friminuttene framfor å ta kontakt med klassekameratene». Da han var 14 år skrev Ski kommune at Ben trenger «trygge voksne med godt humør». Løsningen blir å flytte Ben vekk fra skolen og over til en spesialskole.

- Jeg ble reddet

- Jeg syntes det var urettferdig at det var jeg som måtte flytte - og ikke de som mobbet meg, sier Ben i dag. Han begynner på spesialskolen, Verkstedveien ungdomsskole, etter «lengre tids mistrivsel på hjemskolen forårsaket av mobbing og vanskelige relasjoner», står det i en pedagogisk rapport i 2005.

- Spesialskolen reddet meg. Hvis det ikke hadde vært for den så ville jeg ikke levd i dag, sier Ben i dag. I dag har han blant annet fagbrev i logistikkfaget og har tatt anleggsmaskinførerkurs.

- Jeg håper å en sjanse til å leve et normalt liv. Men først og fremst må jeg skaffe meg arbeid. Og et sted å bo. Jeg forstår ikke hvorfor Nav ikke klarer å hjelpe meg med det, sier Ben. Verken faren eller moren har mulighet for å ha Ben boende hos seg på grunn av personlige forhold.

- Sønnen min har hatt det så tøft i livet. Jeg håper virkelig han nå snart får lov til å leve normalt, sier faren.

Kilde:
dagbladet.no
28.11.2011
 

Tabbe å stoppe elevdeling

Det sier Robert Wright, tidligere skolebyråd i Oslo.

KrF-mannen Wright har over lang tid vært brennende engasjert i integreringspolitikken i hovedstaden. I juni gikk han ut i Dagsavisen og rettet krass kritikk mot integreringsutvalget, som han mente feier integreringsproblemene under teppet.

I går sendte han støttemail til rektor Gro Flaten på Bjerke videregående skole, etter at hun måtte stå skolerett for direktøren i Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen.

Dagsavisen skrev i går at Bjerke deler elevene inn i klasser etter etnisk bakgrunn for å hindre at etnisk norske elever slutter. Det tok ikke mange timer fra nyheten ble kjent til den omstridte klasseinndelingen var avviklet.

«Hvite» forsvinner

– Jeg mener det var en stor tabbe av skolebyråden i Oslo å stoppe elevinndeling etter etnisk bakgrunn. Jeg har kull nummer to med barn på Stovner skole, og ser hvordan de hvite elevene forsvinner. Noe som gjør at enda flere flytter og bytter skole, sier Wright, som trives på Stovner, men opplever at den «hvite» familien er under sterkt press.

– Noen av oss foreldre på Stovner jobber alt vi kan for å lage nettverk mellom de norske elevene. Ikke fordi vi ikke ønsker integrering, men vi ser at store grupper av fremmedkulturelle selv ikke ønsker å bli integrert, mener Wright.

Ifølge Wright fortjener ledelsen på Bjerke ros og ikke kjeft. Den tidligere Oslo-politikeren mener skolens tiltak for å beholde flere «hvite» elever, som det er blitt betydelig færre av de siste årene, burde hatt livets rett for å høste erfaringer.

Oppstandelse

På Bjerke videregående skole skapte Dagsavisens avsløring sterke reaksjoner i går. Allerede i første friminutt stimlet elevene sammen, og på gangen sto et skilt med påskriften «Nei til apartheid». Før rektor besluttet at de «hvite» og «brune» klassene skulle opphøre, hadde elevene allerede planlagt «skolenekt» førstkommende onsdag.

– Dette slo ned som en bombe. Hvis det ikke hadde blitt stoppet, er jeg redd det kunne skapt negative holdninger mellom ulike elevgrupper på skolen, sier elevrådsleder Helena Li Skagen (18) ved Bjerke videregående skole.

I går kveld var det etablert kontakt mellom elever, skoleledelse og driftsstyret på Bjerke.

– Målet er å få til en dialog og finne fram til gode løsninger for framtida, sier hun.

I går ettermiddag var 120 av Oslo-skolenes elevrådsledere samlet på Nydalen videregående skole for å diskutere aktuelle saker. Klasseinndeling og spørsmål om diskriminering kuppet raskt dagsorden.

Nederst i amfiet hadde også Aps Andreas Halse, nestleder i kultur- og utdanningskomiteen i bystyret.

Fremmedfrykt

– Synes dere det er et problem at Oslo-skoler har 70–80 prosent minoritetselever, ville Halse vite.

– Ja, det skaper mer fremmedfrykt.

– Ja, noen liker ikke å føle at de er i et annet land når de kommer på skolen på andre siden av dalen, svarer en annen.

Andre kommenterer at bystyret bør plassere skolene mer strategisk slik at ikke skillene blir så store.

– Det Bjerke har gjort er selvsagt helt uakseptabelt, og det er bra at byråden har satt ned foten, men diskusjonen er definitivt ikke over, forsikrer Andreas Halse.

Han advarer mot å «gjemme bort» den underliggende problemstillingen – nemlig at mange etnisk norske elever faktisk flytter fra skoler i Groruddalen med høy andel minoritetsspråklige.

– Konservativt

Dagsavisen snakket også med elevrådsledere som representerer hver sin skole – øst som vest.

– Tilfellet på Bjerke er spesielt og konservativt, sier Alva Amalie Talsnes Eide (18) fra Hartvig Nissen videregående skole.

– Ja, jeg ble sjokkert da jeg leste saken, sier Jonas Gundersen (17) fra Berg videregående skole.

Iben Marthe Schjerven (15) fra Bjølsen videregående skole mener elevene er interessert i hverandres kultur.

– Jeg havner ofte i diskusjoner med klassekamerater som har annen etnisk opprinnelse enn meg, men jeg lærer mye av disse samtalene, sier hun.

– Hvordan tror dere vi kan få bedre integrering i skolen?

– Jeg vet i alle fall ikke hvordan en skal oppnå mer integrering ved å segregere. Vi lærer mye om andre levesett ved å være sosiale, sier Christian Sørensen (18) fra Hellerud videregående skole.

På Hellerud er 70 prosent av elevene ikke etnisk norske.

Les hele artikkelen i dagens papirutgave av Dagsavisen eller kjøp og last ned her.

Kilde: dagsavisen.no

25.11.2011
 

Flykter fra gjeldskrise i sør til jobb i nord

Det er ikke mer enn 20 dager siden hun kom hit for første gang, sammen med sin vesle familie. Mannen jobbet som T-banefører i Spania.

- Vi ser at økonomien bare går en vei i Spania, derfor fant vi ut at det var best å dra. Vi hadde jobber hjemme, men hva med datteren vår? spør Lenis.

De har foreløpig fått seg jobber i renholdsbransjen. Hun jobber fire timer pr. uke og mannen jobber seks timer. Ved siden av studerer de norsk på egen hånd.

Tar hva som helst

- Håpet er å kunne jobbe som sykepleier når jeg har lært meg språket, men foreløpig tar jeg hva som helst, sier hun.

Den lille familien deler leilighet med et par fra Den dominikanske republikk.

- Hvorfor akkurat Norge?

- Jeg leste om det på Internett og det så veldig bra ut. Derfor dro vi hit.

Onsdag denne uken møtte Aftenposten henne på Servicesenteret for utenlandske arbeidstagere i Oslo for å skaffe seg personnummer slik at hun kan melde seg opp til norskkurs.

Dramatisk økning

Tall fra Skatteetaten viser at det fra i fjor til i år har vært en dramatisk økning i antall søreuropeere som søker lykken i Norge.

Fra Hellas har antall arbeidsinnvandrere som søker om skattekort økt med 82 prosent, fra Spania har det økt med 33 prosent og fra Italia har det økt med seks prosent.

Nav har også merket stor pågang som følge av gjeldskrisen i Europa.

- Mange grekere og spanjoler tar kontakt for å få vite hvilke muligheter de har i Norge. Slik har det ikke vært før, sier Almedina Jahre, Nav Eures manager i Norge.

Nav har både kontakt med søreuropeere som fortsatt er i hjemlandet og som tenker på å flytte, og personer som allerede har kommet til Norge og som søker jobb.

- Mange av dem som kommer til Norge har høy utdannelse fra hjemlandet, og det er mange ungdommer. Arbeidsledigheten blant de unge er spesielt høy, sier hun.

Veldig mange har gode kvalifikasjoner, men de fleste mangler språkkunnskapene og kan derfor ha vansker med å finne en relevant jobb.

- Vi er veldig opptatt av å gi dem et realistisk bilde av deres jobbsjanser i Norge. De fleste jobber krever at man snakker godt norsk, eller i det minste godt engelsk, sier Jahre.

Får ufaglærte jobber

Leder for Servicesenter for utenlandske arbeidstagere i Oslo, Lene Hagen, merker også økt pågang fra søreuropeere.

- Siden i sommer har det vært spesielt mange fra Spania, Portugal, Hellas og Italia. Men også mange marokkanere og søramerikanere som har jobbet i Spania og som flytter på grunn av krisen. De fleste som kommer skaffer seg jobber innen renhold og servicebransjen, sier hun.

Senteret hjelper arbeidsinnvandrerne som har fått jobb til å skaffe seg skattekort, personnummer og oppholdstillatelse.

Gode penger

Italieneren Matteo Stornaivolo (21) har avbrutt statsvitenskapsstudiet i Napoli og jobber nå som servitør ved pizzarestauranten Villa Paradiso og som modell i Norge.

- Jeg tjener mer her nå enn hva jeg ville gjort med en fullført mastergrad i Italia. Og akkurat nå er det veldig vanskelig å få jobb, sier han.

Stornaivolo legger ikke skjul på at han kom til akkurat Norge fordi det er et av de rikeste landene i verden.

Rocio Muñoz (29) er ikke like heldig. Hun har forlatt sønnen på syv i Spania for å søke lykken i Norge. Dersom hun får jobb her så vil hun flytte hit permanent med sønnen.

- Jeg har hatt noen småjobber, men er fortsatt arbeidssøkende. Jeg håper jeg finner noe, hva som helst. I Spania er det ingen fremtid, sier hun.

Kilde: aftenposten.no

25.11.2011
 

Skiller «brune» og «hvite» elever
Endrer klasseinndelingen

Rektor Gro Flaten ved Bjerke videregående skole i Oslo lover at det vil bli foretatt nye grupperinger i klassene hvor elever er blitt delt etter etnisk bakgrunn.

Da Gurjot Singh startet i første klasse på studieretning for allmenn studie¬¬spesialisering på Bjerke videregående skole i høst, var det ingen etnisk norske elever i A-klassen. De var samlet i B- og C-klassen.

– Fra første til tiende klasse har jeg alltid gått i blandede klasser. Da jeg begynte på Bjerke i høst føltes den nye inndelingen veldig merkelig. En jente i klassen spurte hvorfor det bare var utlendinger i klassen vår. Hun syntes det var rart. Læreren var enig, men kunne ikke svare på hvorfor det var sånn, forteller Gurjot Singh, som understreker at det ikke er lærerne kritikken rettes mot.

I forbindelse med et foreldremøte for noen uker siden, valgte Gurjots pappa å ta spørsmålet om klasseinndeling opp med avdelingslederen på studieretningen, som også sitter i skolens ledelse.

– Jeg spurte hvorfor sønnen min var kommet i en klasse med bare minoritetselever. Svaret var ganske sjokkerende, sier Avtar Singh.

Nødvendig tiltak

– Hun sa rett ut at skolen har erfart at de etnisk norske elevene slutter hvis de ikke samles i større grupper fordelt på færre klasser. Da jeg spurte henne hva som ville skje hvis sønnen min slutter fordi han vil være en del av fellesskapet i en blandet klasse, hadde hun ikke noe svar. Indirekte betyr jo det at mitt barn ikke er like mye verdt for skolen som de etnisk norske elevene, sier Avtar Singh, som jobber som mediegrafiker i Dagsavisen. Han er en av flere foreldre som reagerer, og som avisen har vært i kontakt med.

Da Avtar Singh spurte avdelings¬¬lederen om inndeling etter etnisk bakgrunn er en praksis skolen vil videreføre når nye elever starter i første klasse neste høst, var svaret ja.

– Jeg prøvde å si at dette er det motsatte av integrering slik Stoltenberg snakker om, men fikk nok en gang til svar at det var nødvendig for å beholde de «hvite» barna på skolen. Dette gjentok hun flere ganger, sier Avtar Singh.

Noen dager senere banket det på døra i sønnens mattetime. Denne gangen var det en av skolens rådgivere som vinket Gurjot alene ut på gangen.

Skuffet og sjokkert

– Der fortalte hun meg at det var mange etnisk norske elever som sluttet i fjor da skolen hadde mer blandede klasser. For å hindre det, ville skolen forsøke å holde nordmennene mer samlet, og at det var derfor de etnisk norske elevene nå var fordelt på bare to klasser, forteller Gurjot Singh.

– Hvordan reagerte du på det hun sa?

– Jeg ble ganske sjokkert, skuffet og lei meg. Da jeg gikk tilbake til klasserommet greide jeg ikke å konsentrere meg. Jeg tenkte at dette kunne jeg ikke fortelle til resten av klassen. Jeg visste de ville reagere, forteller Gurjot Singh.

Senere betrodde han seg til en nær venn som lovet å holde munn.

– Hvorfor velger du å snakke nå?

– Først var jeg redd for at det kunne gå ut over karakterene mine å fortelle sannheten. Men så har jeg tenkt at det må fram. Hvis jeg ikke sier noe vil andre elever oppleve det samme som meg år etter år. Det er ikke noe OK å tenke på, sier Gurjot Singh.

– Er det viktig for deg å ta ansvar?

– Det skolen gjør, og begrunnelsen de gir, er ikke greit. Det gir en følelse av å bli utelukket. Jeg er født i Norge og har bodd her hele livet. Jeg har norske venner og føler meg like norsk som hvite nordmenn, sier Gurjot Singh.

Vil bytte skole

16-åringen innrømmer at opplevelsen ga ham en dårlig start på ny skole.

– Jeg liker klassen min veldig godt etter at jeg er blitt kjent med alle de fine elevene som går der. Vi har kjempeflinke lærere og et godt klassemiljø. Men jeg er skuffet og overrasket over det skolen gjør. Selv om det ikke er hele grunnen, er det som har skjedd en av årsakene til at jeg vil bytte skole neste år, sier han.

Dagsavisen har snakket med flere elever og minoritetsforeldre som føler seg diskriminert.

Omar Ali Shah (17) går i C-klassen på andreåret, og gikk på Linderud barne- og ungdomsskole før han begynte på Bjerke videregående. Fra å gå i en klasse med både etnisk norske og minoritetselever, går han nå i en klasse der alle har minoritetsbakgrunn. Måten skolen har organisert klassene på skaper unødvendige skiller mellom elevene, og sender et signal om at minoritetselever er annerledes, mener han.

– På Linderud var alle venner, og ingen tenkte på at man egentlig var fra det og det landet. Men sånn blir det her når man har bare «utlendinger» i en klasse og etniske norske i en annen klasse, sier Omar Ali Shah.

Født og oppvokst i Norge

Han er født og oppvokst i Norge, har bakgrunn fra Pakistan, og har mange etnisk norske venner.

– Oslo er en flerkulturell by, da må vi ha blandede klasser sånn at vi er sammen alle sammen, sier han.

En av klassekompisene hans vil ikke stå fram med med navn, men sier han misliker sterkt at det ikke er en eneste «hvit nordmann» i klassen.

– Er det riktig at dere er fordelt etter etnisk bakgrunn eller hudfarge?

– Ja. Det oppfatter vi alle sammen.

– Opplever dere elevinndelingen som diskriminerende?

– Ja. Vi blir sinte. Jeg var ikke klar over dette på forhånd. Det kom som et sjokk på meg da jeg begynte på skolen. Dette skaper et større skille mellom utlendinger og nordmenn, sier 17-åringen.

– Vanskelig valg

– Beslutningen om å holde de etnisk norske elevene mer samlet, var et vanskelig, men bevisst valg.

Det sier avdelingsleder Hanna Norum Eliassen ved linje for studie¬¬spesialisering på Bjerke videregående skole. Bakgrunnen er at andelen etnisk norske elever over tid har sunket, og i dag ligger på rundt 30 prosent. Forrige skoleår førte det til at de tre førsteklassene på studiespesialisering hadde to klasser med åtte etnisk norske elever og en klasse med ni.

– Både i fjor og året før førte dette til at etnisk norske elever sluttet og søkte seg til andre skoler. Noen ga uttrykk for at de følte seg ensomme som «hvite» nordmenn. Konsekvensen var at klassene ble fylt opp av enda flere minoritets¬¬elever. Dermed mistet vi noe av det mangfoldet både vi, elevene og minoritetsforeldrene ønsker, forklarer Eliassen.

Dette skoleåret valgte skolen å gjøre det på en annen måte.

– Vi har tenkt og diskutert, og valgte til slutt å ta en litt vanskelig avgjørelse om å plassere 14 etnisk norske elever i hver av de to klassene, og ingen i den tredje. Det har ført til at færre norske elever har sluttet. Hvis dette tiltaket virker, betyr det at vi får den mangfoldsskolen vi vil ha. Jeg synes det er trist hvis vi skal få «brune» og «hvite» skoler. Det er ingen tjent med, understreker Eliassen.

– Den reneste apartheid

– Dette er den reneste apartheid. Dette er segregering og ikke integrering i norsk offentlig skole. Sjokkerende, sier jussprofessor Henning Jakhelln om Bjerke videregående skoles praksis.

– Alle elever skal ha undervisning på like vilkår. Dette er forskjellsbehandling. Jeg kan være med på mye rart, men dette er fullstendig grenseoverskridende, sier en av Norges fremste jusseksperter som har menneskerettigheter og utdannings- og skolerett som to av sine fagfelt.

– Fra skolens ståsted er dette en ordning som skal holde på de hvite elevene, men det er ikke skolens formål. Den skal gi utdanning og opplæring på like vilkår. Det er ikke anledning til å legge etniske kriterier til grunn for hvilken klasse elevene skal gå i. Om dette ikke er et direkte brudd på Opplæringsloven, er det brudd på andre og mer overordnede lover, for eksempel diskrimineringsloven og rasediskrimineringskonvensjonen, sier Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han peker på at skolen er offentlig og en del av norsk offentlig forvaltning. I dette ligger sterke føringer.

– Skolen har helt enkelt ikke adgang til å ha en slik praksis. Hvis en bestemt gruppe minoritetselever hadde det til felles at de hadde særskilte språkbehov eller språkvansker, kunne de midlertidig vært delt inn i en gruppe for å få bedre, tilpasset opplæring. Men her er skolens elevinndeling et opplegg som bygger på at de hvite skal skånes eller skjermes, eller på annen måte tas hånd om separat. Dette er det stikk motsatte av integrasjon. Det finnes ikke det minste fnugg av pedagogisk begrunnelse for å gjøre noe slikt, fastslår Henning Jakhelln.

Les hele saken i dagens papirutgave av Dagsavisen eller kjøp og last nedher.

Kilde: dagsavisen.no

24.11.2011
 

1 470 irakere har returnert med økonomisk støtte
Sist oppdatert 23.11.2011
Publisert 23.11.2011

IRRINI (Information, Return and Reintegration of Iraqi Nationals to Iraq programme) er et retur- og reintegreringsprogram for frivillig retur og tilbakevending til Irak. Målet med programmet er å legge til rette for at personer fra Irak uten oppholdstillatelse i Norge returnerer frivillig og gi bistand til personer med oppholdstillatelse som ønsker å vende tilbake til hjemlandet.

Viser at frivillig retur er mulig

- Antallet som reiser taler egentlig for seg selv – når nesten 1 500 personer tar et aktivt valg og reiser tilbake til sitt hjemland etter å ha fått avslag på asyl, viser det at frivillig retur er fullt mulig for de som selv bidrar med å skaffe seg reisedokumenter, understreker Børresen.

De som benytter seg av programmet kan tilsammen motta støtte til en verdi av 35 000 kroner per person i tillegg til gratis hjemreise.

Satsing på retur


Å få flere asylsøkere med avslag til å returner, enten de er irakere eller ikke, er et satsningsområde for UDI. Et resultat av det er at vi forbereder informasjonsarbeidet i asylmottakene, legger til rette for individuell karriereplanlegging ved hjelp av returrådgivere i mottak og korte returkvalifiserende kurs for personer.

- UDI startet i høst et pilotprosjekt med returrådgivere i mottak som skal følge opp beboere i mottak, samt returkoordinatorer ved regionkontorene som skal veilede returrådgiverne. I tillegg setter vi i gang ulike kvalifiseringskurs i mottak med potensial for oppfølging i hjemland etter retur, forteller Ida Børresen.

Evaluering


Chr. Michelsens Institutt (CMI) har på oppdrag fra UDI evaluert IRRINI-prosjekter.

- Vi ønsket en gjennomgang av programmet for å få innspill til hvordan det kan gjøres enda bedre, og hva vi kan bruke i fremtidige program. Da er det viktig med tilbakemeldinger fra de som har benyttet seg av ordningen, og vi har allerede gjennomført flere endringer som et resultat av arbeidet med rapporten, forteller Børresen.

Intervjuer med irakere

CMI har intervjuet 28 irakere som hadde søkt om frivillig retur eller var asylsøkere i Norge og 85 IRRNI-returnerte i Irak. Hovedfunn fra studien er:
  • IRRINI-programmet har gitt et stort antall irakiske asylsøkere i Norge et verdig alternativ til tvungen retur.
  • Flertallet av de returnerte gir en positiv vurdering av støtten de mottar fra International organization for migration (IOM) som gjennomfører den praktiske delen av programmet.
  • Studien viser at majoriteten av de som har returnert forventer å forbli i det området de har returnert til.
  • Studien viser videre at støtteordningen i IRRINI-programmet isolert sett ikke virker motiverende på selve beslutningen om å returnere frivillig, men støtten vurderes som attraktiv når beslutningen om retur er tatt.

CMI anbefaler UDI å endre det nåværende IRRINI-programmet til en ren kontantmodell. Alternativt anbefaler de at dagens reintegreringsmodell forbedres og videreføres.

- Vi går ikke inn for en ren kontantmodell nå, men vi gjør andre forbedringer i dagens reintegreringsmodell, sier Børresen.

Drives av IOM

IRRINI drives av IOM på oppdrag fra UDI. Programmet ble startet mars 2008. IOM tilbyr gjennom IRRINI individuell informasjon og rådgiving, hjelp til å skaffe reisedokumenter, organisering av reisen, flybilletter, transittvisum, assistanse i transitt samt oppfølging og støtte til reintegrering i Irak.

Rapporten Between two societeis - review of the information, return and reintegration of Iraqi nationals to Iraq (IRRINI) programme

Sammendrag av rapporten på norsk

Kilde: udi.no

24.11.2011
 

Truet afghansk journalist fikk likevel opphold i Norge

Journalisten Yahya Najafizada ble satt på en svarteliste over personer som skulle drepes i hjembyen Mazar-e Sharif i Afghanistan. Han skulle straffes for å ha skrevet artikler for ISAF, de internasjonale styrkene i Afghanistan og for å være venn med Sayed Pervez Kambakhsh, journalisten som ble dømt til døden for å ha lastet ned en artikkel om kvinners rettigheter fra nettet.

Han var overbevist om at det ikke ville være trygt for ham noen steder i Afghanistan, men Utlendingsdirektoratet (UDI) mente det ville gå greit å sende ham tilbake til Kabul, en såkalt internretur.

Nå har klageinstansen Utlendingsnemnda slått fast at UDI tok feil.

- Utlendingsnemnda slår fast at det ikke vil være trygt for ham noen steder i Afghanistan, sier Najafizadas advokat, Jørgen Løvdal. - De legger vekt på artiklene som er blitt skrevet om ham i Norge og i utlandet, artiklene han skrev for ISAF og vennskapet med Kambakhsh.

UDI-kritikk

Advokaten mener avgjørelsen er så klar at UDI burde ha kommet til samme konklusjon som Utlendingsnemnda.

Najafizada selv sier til Aftenposten at han ble veldig glad da han fikk beskjed om at han endelig hadde klart å overbevise norske myndigheter om at han ikke kunne sendes tilbake til Afghanistan, og sender en takk til sine støttespillere, deriblant Norske PEN. Han sier han vurderte å flykte til Sverige og Danmark, siden det var 100 prosent umulig for ham å vende tilbake til Afghanistan.

Elsker Norge

- Hva sier du nå til at du likevel kan bli i Norge?

- Jeg er kjempefornøyd med at det ble Norge. Jeg elsker dette landet, sier han.

Han snakker allerede god norsk, men nå vil han lære seg norsk på et høyt nivå, studere og jobbe.

- Jeg kan tenke meg å studere jus, som jeg også studerte i Afghanistan. Jeg vil samtidig prøve å få jobbe som journalist samtidig, sier han.

tor.arne.andreassen@aftenposten.no

Kilde: aftenposten.no

23.11.2011
 

Ny rapport om opplæringstilbud til asylsøkerbarn

Rapporten kartlegger kommunenes opplæringstilbud til asylsøkerbarn i grunnskolealder, og fylkeskommunenes tilbud om videregående opplæring til unge asylsøkere. Den omfatter både barn av asylsøkere og enslige mindreårige asylsøkere.

Sentrale spørsmål ved kartleggingen har vært:

  • Er undervisningstilbudet til asylsøkerbarn i grunnskolealder i tråd med regler og forskrifter?
  • Får unge asylsøkere innpass og deltar i videregående opplæring?
  • Tilsvarer undervisningstilbudet til asylsøkerbarn tilbudet til andre elever?

Nedenfor gjengis noen hovedfunn fra rapporten.

Asylsøkerbarn får grunnskoleopplæring

De aller fleste asylsøkerbarn i grunnskolealder får grunnskoleopplæring. De blir skrevet inn i grunnskolen relativt raskt etter ankomst til mottak eller omsorgssenter.

Som regel tar asylmottakene eller omsorgssentrene kontakt med skolene kartlegger barnas helse før skolestart.

Noen fag i innføringsklasser er nedprioritert

De fleste kommunene gir opplæring til asylsøkerbarn både i innføringsklasser/skoler og i ordinære klasser. Innføringstilbudet gis i en kortere periode før elever flyttes over til ordinære klasser/skoler av de fleste kommuner.

Elever i innføringsklasser får stort sett like mange undervisningstimer som elever i ordinære klasser, men det legges mindre vekt på religion, livssyn og etikk, samt praktisk-estetiske fag.

Få får tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning

Under halvparten av kommunene tilbyr tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Kun en av tre kommuner har ansatte i grunnskoleopplæringen med utdanning som tospråklig faglærer.

Det er små kommunene som gir det svakeste tilbudet når det gjelder tilpasset språkopplæring i til asylsøkerelever i grunnskoler.

Mangel for tilgang til SFO uheldig for integrering

De aller fleste kommunene tilbyr leksehjelp, men asylsøkerbarn i ordinære mottak har i all hovedsak ikke tilgang til skolefritidsordning.

Ansatte i mottak påpeker hvor uheldig dette er for barnas språkopplæring og integrering. De er derimot fornøyd med øvrige lokale fritidstilbud.

Varierende tilbud om videregående opplæring skaper problemer ved bosetting

Selv om mange fylker åpner for inntak av asylsøkere med kompetanse tilsvarende norsk grunnskole, varierer aktiviteter og innsats i forhold til potensielle søkere. Bare ti av sytten respondenter oppgir at unge asylsøker i deres fylke fikk informasjon om muligheten til å søke om videregående utdanning.

Halvparten av fylkene har tilbud om innføringsklasser. Elevene får same timetall som elever i ordinære klasser, samt særskilt norskopplæring. Tilbudet om tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring er imidlertid dårlig.

Ansatte på mottaks- og omsorgssentre oppgir at det varierende tilbudet til denne elevgruppa skaper problemer for unge når de flytter fra mottak til bostedskommunen.

Kilde: imdi.no

23.11.2011
 

Kvinne søker asyl i Nidarosdomen
Kvinnen, som er fra Iran, kom til kirken alene på dagtid tirsdag. Hun har vært i Norge i tre år og har fått avslag på sin asylsøknad. Hun nekter foreløpig å forlate kirken.

– Vi jobber nå med å løse denne saken. Vi er i dialog med kvinnen, og prøver nå å bygge opp en tillit. Vi jobber for å skape en felles forståelse av hva som er hennes beste, sier domprost Ragnhild Jepsen til adressa.no.

Ukjent alder

Kvinnen snakker godt engelsk. Siden hun ikke har papirer på seg vet man ikke hvor gammel hun er.

Det er første gang Jepsen opplever at noen kommer til Domkirken for å be om kirkeasyl. Jepsen er imidlertid klar på at Nidarosdomen ikke er et egnet sted for å søke en trygg tilværelse.

– Dette er ikke noe sted å være, det sier seg selv. Denne bygningen er ikke laget for at mennesker kan bo her over tid. Det er alt for vanskelig, krevende og usikkert over tid, sier Jepsen.

Tirsdag kveld jobbet de med å finne ut mer om kvinnens situasjon, samtidig som de så etter andre alternativer for kvinnen.

– Men vi er opptatt av å si at det å søke kirkeasyl ikke er noen god løsning. En må søke andre løsninger, sier Jepsen.

Politiet varslet

Politiet i Sør-Trøndelag er informert om saken, men vil ikke gripe inn før de får beskjed av kirken om å gjøre dette.

- Vi er innstilt på å løse saken ved å få henne til å forlate kirken frivillig, sier domprosten.

Kilde: adressa.no

22.11.2011
 

Asylsøkere angrer på at de kom til Norge
I en ny rapport fra Christian Michelsens Institutt (CMI) kommer det fram oppsiktsvekkende funn om asylsøkere som frivillig vender tilbake til Irak.
God utvikling i hjemlandet

– Så mye som 40 prosent av de som kom hit og som returnerer angrer faktisk på at de tok beslutningen om å komme til Norge. De ser at utviklingen i hjemlandet har gått så bra og at de her har satt livet sitt på vent, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet.

Les også: FN advarer Norge mot å sende irakere tilbake

Rapporten som vi bli offentliggjort i morgen forteller også at svært mange av de som reiste tilbake frivillig løy om hvorfor de kom til Norge.

– En god del av dem erkjenner at man ikke hadde behov for internasjonal beskyttelse, men at de kom hit som reelle arbeidsmigranter. Det er forståelig at de har gjort, men det gir ikke grunnlag for opphold i Norge, sier Lønseth.

Frivillig retur for 70 millioner

Ifølge UDI-direktør Ida Børresen blir rapporten et viktig verktøy for det videre arbeidet med satsing på økt frivillig retur. Så langt i år har 1569 personer reist frivillig til sine hjemland mot 1253 på samme tid i fjor. Irakere og afghanere har spesielle returprogram som gir opp til 35.000 i økonomisk støtte. I tillegg får de gratis billetter.

Bare for irakere har den frivillige returen kostet drøyt 70 millioner kroner de siste tre årene.

Fornøyd med behandlingen

– Rapporten viser at overraskende mange er fornøyd. De føler at de fikk en god støtte. De føler også at de opplysningene de hadde om Irak før de dro ikke helt stemte. Det var faktisk bedre i Irak enn det de trodde, sier UDI-direktør Ida Børresen.

Les også: Irakere uten asyl kan sendes hjem

Justisdepartementet vil intensivere innsatsen returarbeidet i 2011 og øker måltallet for tvangsreturer av utlendinger fra 4 600 til 4 700.

For å kunne gjennomføre denne styrkingen av returarbeidet i 2011 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til politiet med til sammen åtte millioner kroner.

For selv om asylstrømmen til Norge er halvert i løpet av de to siste årene sitter det fortsatt 4500 mennesker i mottak med utreiseplikt. De kan enten reise frivillig eller bli kastet ut med tvang.

Les også: FNs flyktningsjef kritiserer hjemsendelser til Irak

Kilde: tv2.no

22.11.2011
 

Innvandrere i arbeid
Integreringsdebatten mangler ikke utredninger og forskning. Sist ut var to offentlige utredninger fra henholdsvis Brochmann- og Kaldheim-utvalget. Begge konkluderer med at samfunnet må dreie sin innsats fra passive trygdeytelser til aktiviseringsrett og -plikt for innvandrergruppene.

Flere må få mulighet til arbeid, mens andre må motiveres litt ekstra. Nå er tiden inne for konkrete tiltak og aktiv handling. Vi må tørre å utfordre, og arbeidslivets parter må samarbeide med innvandrermiljøene. Når statsråd Audun Lysbakken nå skal i gang med stortingsmeldingen om integrering, vil vi peke på følgende utfordringer:

1. Språk Gode norskkunnskaper er den viktigste nøkkelen til å komme inn på arbeidsmarkedet, og lykkes der. Myndighetene må utvikle ulike tilbud som målrettes mot ulike grupper med forskjellige forutsetninger. Språkopplæringen må derfor både utvides og rettes inn mot arbeidslivet. I dag plasseres dessverre innvandrere med svært ulik utdanning, behov og ambisjoner i de samme klassene.

2. Vi trenger arbeidskraften Mange innvandrerne har høy utdanning og betydelig arbeidserfaring, men mange sliter med å få jobb. Norge kommer i framtida til å trenge flere kompetente fagfolk fra andre land. Vi må derfor sikre effektive og raske godkjenningsløp av utdanninger fra andre land. Og vi har ikke råd til at mange godt kvalifiserte innvandrere siles ut på bakgrunn av etnisitet og navn.

3. De unge er viktigst Innvandrergutter er overrepresentert blant dem som ikke fullfører videregående skole. Vi må unngå en ny underklasse av uskolerte innvandrergutter. Unge minoritetsjenter derimot tar høyere utdannelse på nivå med befolkningen ellers, og er hardtarbeidende og dyktige. Vi må satse på de unge i dag for å lykkes i framtida.

4. Ny giv for innvandrerkvinnene Dessverre er det slik at en del innvandrermiljøer i for stor grad skaper hindringer for at kvinner fullt ut kan delta i arbeidslivet, da de fanges inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre og forventninger. Disse kvinnene er en viktig ressurs for samfunnet og det må arbeides med holdninger i innvandrermiljøene. Vi støtter Kaldheim-utvalgets konklusjon om at det trengs langsiktig og konkret innsats for å få flere i jobb.

5. Aktivitetskrav Vi må ta diskusjonen om velferdssamfunnet har stilt strenge nok krav til mottakerne av velferdsgodene. Det bør generelt settes aktivitetskrav til de som har forutsetninger for å møte disse. Dette gjelder selvfølgelig for alle, også etnisk norske.

6. Viktig med rollemodeller Norge trenger derfor flere med innvandrerbakgrunn som deltar i samfunnsdebatten og som viser at det er mulig å lykkes i Norge. Vi trenger også flere virksomheter som blant annet Posten og NRK som har mottatt Mangfoldsprisen for å ha lykkes i sitt integreringsarbeid. Disse erfaringene kan inspirere andre til også å lykkes.
 
10.11.2011
 

Ny stortingsmelding om integrering

Arbeid til alle er et sentralt mål
Partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle for å utforme et arbeidsliv med rom for mangfold og bred rekruttering. Partene og arbeidslivets organisasjoner er enige i at regjeringens sterke satsing på arbeid er veien å gå. Behovet for god norskopplæring, også i kombinasjon med deltakelse i arbeidslivet, er blant tiltakene de trekker fram. I tillegg kommer behovet for rask godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse. Mange arbeidsgivere gjør et godt arbeid i ved å rekruttere og gi internopplæring til innvandrere. Det er viktig at det bygges videre på disse erfaringene.

Fellesskap og samhold
Terrorhandlingene 22. juli har ført til sterkere fokus på tilhørighet og tillit. 18 frivillige organisasjoner har gitt innspill på hvordan barrierer som hindrer deltakelse og opplevelse av fellesskap og tillit, kan bygges ned.

Organisasjonene er opptatt av en rekke områder fra det helt overordnede om hva integrering innbærer, til mer konkrete forslag til tiltak som bedrer samarbeid mellom skolen og hjemmet. Organisasjonene har også spilt inn behovet for samarbeid mellom innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Majoritetsbefolkningens holdninger og behov for oppslutning om felles verdier, ble også spilt inn.

Gjensidighet var et stikkord som gikk igjen i innspillene fra KIM, at både innvandrere og storsamfunnet bidrar aktivt i integreringsarbeidet. Det er viktig at samfunnet ser på innvandrere og flerspråklighet som ressurs og arbeider aktivt mot diskriminering.

Kilde: bld.no

09.11.2011
 

Millionvekst for asylmottak
SVOLVÆR (Nordlys): Han er leder for det privateide asylmottaket i Svolvær.

Bak fasaden på det tidligere Marina hotell, bor det akkurat nå 172 asylsøkere. Rommene som engang ga husly til feriegjester og forretningsreisende, er nå midlertidig hjem for folk på flukt fra Irak, Somalia, Etiopia, Afghanistan. Mennesker i en vanskelig og spesiell situasjon.

- Nysgjerrigheten på mennesker er den indre drivkraften for meg i denne jobben. Vi prøver å skape relasjoner til beboerne. Forstå deres behov. Legge til rette for mennesker som er i en spesiell livssituasjon. Skal man bare tenke på det rent forretningsmessige i driften, blir det tungt, sier Ulf-Eirik Johansen.

Les mer: Vokst ut av sitt gode skinn

Mottaket eies av selskapet Mottaksdrift AS. De opererer på kontrakt med UDI/staten.

- Det å skape relasjoner med beboerne må være noe ekte, og noe du liker, mener Johansen.

Samtidig er asylmottaket en vekstbedrift, ifølge regnskapene. Omsetningen er mer enn fordoblet siste tre år; fra 8, 5 millioner kroner i 2008 til 22, 7 millioner i fjor. De tjener også bra med penger. I fjor var overskuddet drøyt 2, 5 millioner kroner.

- Dette er en virksomhet med store svingninger, og betydelig økonomisk risiko. Vi har korte kontrakter ned i tre måneders varighet. Men vi sitter i dag med en svært godt trimmet organisasjon og gode lokaler, forteller Per Bendiksen, hovedeier i selskapet Mottaksdrift.

Les mer: Selger på godt rykte

Måtte ta et valg

I 2008 var virksomheten ved et veiskille. UDIs årlige tilsyn på mottaket endte dårlig.

- Vi fikk en god del påpakninger, grunnet dårlig bemanning og nedslitte lokaler. Bakgrunnen var at kontrakten vi hadde ga et for svakt økonomisk grunnlag for virksomheten.

- Vi måtte ta et valg. Skulle vi fortsette på samme måte med dårlig økonomi, og måtte skjemmes over driften? Eller gjøre noe med det? Vi valgte det siste. Vi sa opp den daværende kontrakt med UDI, satset på nytt anbud i en ny kontraktsrunde og vant den.

- Den nye kontrakten var mye bedre. Vi kunne iverksette tiltak for å bedre både bemanning og lokalene. De siste årene har vi hatt gode tilsyn, forteller Per Bendiksen.

Les mer: Tenker nytt – og stort

Verdier

Asylmottaket i Svolvær har 150 faste plasser, pluss 30 såkalte ekstraplasser. Staben består av drøyt fem stillinger. Driften reguleres av et reglement fra UDI.

I kontrakten med UDI får mottaket 42-45 kroner pr. døgn pr. beboer. I tillegg betaler staten husleie.

- Vår primæroppgave er å gi beboerne husrom. Maten besørger de selv. Vi utbetaler lommepenger på vegne av UDI. Legger til rette for aktiviteter. Gir informasjon. Hjelper dem med å bosette seg ute i kommunene hvis de får opphold, forteller daglig leder Ulf-Eirik Johansen.

Mottaket samarbeider også med sosial- og helseetaten, barnevernet, politiet.

- Beboere som har problemer, har behov for spesiell oppfølging, forteller han.

Han viser oss en innrammet plansje. Der står asylmottakets visjon og verdier. En av de viktigste handler om respekt:

«Vi skal utvise respekt for våre beboere, både i rollen som tilrettelegger og medmennesker»

Kilde: nordlys.no

08.11.2011
 

7700 asylsøkere så langt i år
Sist oppdatert 07.11.2011
Publisert 07.11.2011
Kilde:
udi.no
I oktober søkte 743 personer om asyl i Norge.

- Sammenliknet med samme periode i fjor ser vi en liten nedgang med åtte prosent færre asylsøkere. Antallet asylsøkere har i år vært relativt stabilt fra måned til måned. Vi ser foreløpig ingen tegn til vesentlige endringer i dette bildet, sier Ida Børresen, direktør i UDI.

Så langt i år har 717 enslige mindreårige søkt asyl her. Dette er en økning på én prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Omtrent halvparten av de enslige mindreårige søkerne er fra Afghanistan, mens nesten 20 prosent er fra Somalia.
Alle asylsøkere til Norge:

Stats-borgerskap

Ankomster i oktober

Endring fra oktober 2010Totalt så langt i år
Somalia18769 %1868
Eritrea78-25 %1099
Afghanistan83-2 %806
Irak15-16 %313
Russland43-40 %308
Andre land337-20 %3291
Totalt743-8 %7685

Enslige mindreårige asylsøkere:

Stats-borgerskapAnkomster i oktoberEndring fra oktober 2010Totalt så langt i år
Afghanistan4623 %363
Somalia740 %134
Eritrea1-56 %36
Andre land24-22 %184
Totalt781 %

717

 

07.11.2011
 

Innvandring og innvandrere
  • I dag er det omlag 600 900 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv (500 000) eller er født i Norge med innvandrerforeldre (100 000). Til sammen utgjør disse gruppene 12,2 prosent av befolkningen. Om lag 287 000 personer har bakgrunn fra Europa, 210 000 personer har bakgrunn fra Asia, 74 000 har bakgrunn fra Afrika og 19 000 har bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det 11 000 personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania.
  • Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 34 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap.
  • I perioden 1990-2009 har det i alt innvandret 420 000 personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden til Norge og fått opphold her. Av disse var det 26 prosent som kom på grunnlag av flukt, 26 prosent på grunnlag av arbeid og 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning. 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge, og 16 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering.
  • Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Europa, senere kom arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden. Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen i 2004 har det skjedd en markant økning i innvandringen fra nye EU-land, som Polen og de baltiske statene.
  • SSB har publisert tall om utenlandsfødte helt tilbake til Folketellingen i 1865. Den gang var 1,2 prosent av befolkningen på 1,7 millioner født i utlandet, flertallet i Sverige. I 1920 hadde gruppa økt til 2,8 prosent. I mellomkrigstiden var det lite innvandring, og i 1950 var 1,4 prosent av befolkningen født i utlandet.
  • SSB har ikke noe register over personer fordelt etter religion, tro eller livssyn. Dermed kan man ikke vite hvem eller hvor mange i Norge som er buddhister, muslimer, katolikker og så videre. Derimot har vi informasjon om antallet medlemmer i Den norske kirke (statskirken) eller andre tros- og livssynssamfunn som mottar statlig støtte. For mer informasjon se http://www.ssb.no/emner/07/02/10/

Kilde: ssb.no

06.11.2011
 

Får møte Bjarne Håkon Hanssen

Gå til kilden: nrk.no
17.10.2007
 

Beslan-penger forsvant

Gå til kilden: nrk.no
17.10.2007
 

Innvandringsråd et negativt navn

Hver syvende innbygger i Askim er av utenlandsk opprinnelse, og kommunen er landets femte største innvandrerkommune. Det har politikerne tatt konsekvensen av, og kommunens aller første innvandringsråd er nå i ferd med å se dagens lys. I siste bystyre ble to politikere valgt inn som medlemmer av det nye rådet, og det var i dette møtet navnedebatten oppsto.

Negativt ladet

– Innvandring er et betent ord, og heller ikke dekkende for jobben det dette rådet skal gjøre. La oss kalle det inkluderingsråd, foreslo Aps Jan Terje Kristiansen under møtet.

– Kall en spade for en spade, hevdet Venstres Gunn Melnæs.

Nå kaster også Ap-politiker Ayaan Mohamed Ibrahim seg inn i debatten. Hun er en av dem som dette rådet er ment for. Ibrahim er fra Somalia, men har bodd mange år i Norge. Hun mener at navnet bør skiftes med en gang, da det både er intetsigende og negativt ladet.

– Hva er en innvandrer? Ordet har ingen konkret betydning. Jeg føler meg ikke som en innvandrer. Jeg er norsk statsborger, og føler ikke at et innvandringsråd er noe som angår meg. Mange bruker dessuten ordet innvandrer på en negativ måte. Navnet gir derfor et negativt bilde av rådet, før de engang har begynt sitt arbeid, sier Ibrahim. Hun mener rådet burde døpes om til et inkluderingsråd.

– Viktig sak

Marit Fredheim (H) skal sammen med Gøran Brattstrøm (V) sitte i det nyopprettede rådet. Hun kan forteller at de allerede nå er enige om å ta opp navnespørsmålet i rådets første møte.

– Vi skal ikke ha et navn som støter noen. Jeg føler vel egentlig ikke at ordet innvandrer burde støte noen, men hvis så er tilfelle, tar vi en diskusjon på det, sier hun.

Gunn Melnæs er heller ikke motstander av navneskifte.

– Mitt poeng var at man ikke måtte gi dette rådet et intetsigende navn, for dette er en viktig sak som må bli satt på dagsorden. Inkluderingsråd blir for lite spesifikt, for hvem er det som skal inkluderes? Inkludering - og integreringsråd er bedre, sier hun.

Gå til kilden: smaalenene.no

17.10.2007
 

1800 levangerluer til Burma

Stor dugnadsvilje i Levanger sørger for at mennesker på flukt fra militærjuntaen i Burma skal stå bedre rustet mot de kalde nettene i jungelen.

Onsdag sende Augusta Pettersen og hennes flittige medhjelpere 1800 luer og lugger til hjelpeorganisasjonen Partners som på sin side formidler plaggene videre til de som trenger dem.

Det hele startet en dag i januar. Ekteparet Augusta Pettersen og Trond Hattrem var Burma for å foto-dokumentere den vanskelige situasjonen for de mange flyktningene som lever under svært kummerlige forhold i provisoriske landsbyer, eller rett og slett på evig flyttefot i jungelen. Augusta Pettersen møtte da en annen hjelpearbeider som var på vei ut, etter et opphold på fire måneder sammen med flyktningene. Hjelpearbeideren ga uttrykk for at hun skulle ønske hun hadde tusen luer å gi bort.

– Og det skal du få, svarte Augusta Pettersen.

Dermed var det bare å svinge i gang strikkepinnene. Over flere måneders dugnadsinnsats har en rekke kolleger, venner og foreninger stilt opp. Spesielt på Ytterøy har dugnaden hatt solid rotfeste, hvor både bygdekvinnelaget og Røde Kors har stilt med stort mannskap. Jenny Saltvik fra Ytterøy har på sin side strikket 171 luer alene. Elisabeth Anda Sende fra Neset har godt over hundre par lugger på samvittigheten. Og eksemplene på den store hjelpe- og strikkelysten er mangetallige.

– Det har vært et veldig engasjement, roser Augusta Pettersen. Hun gleder seg også over at både lokale bedrifter og organisasjoner bidrar med sponsormidler når det gjelder selve forsendelsen. Lions klubb Levanger er blant de som støtter med rene penger. Det har også tidligere gått pakker med luer fra Levanger til Burma, den gangen med 500 eksemplarer. Denne gang er tallet altså tredoblet.

Gå til kilden:
levangeravisa.no
17.10.2007
 

Hirsi Ali takker nei til dansk asyltilbud

Hirsi Ali, som er av somalisk avstamning og er drapstruet på grunn av sin kritikk av behandlingen av kvinner i islamske samfunn, sa hun var rørt over tilbudet, men foretrekker å dra tilbake til USA der hun har levd i eksil det siste året.

– Jeg er dypt rørt og takker Danmark av hele mitt hjerte. Men mitt hjem og mitt arbeid er i USA, og jeg konsentrerer meg nå om å forsøke å finne midler til å sikre min tilværelse der, sa hun til Jyllands-Posten tirsdag.

Den danske kulturministeren Brian Mikkelsen tilbød henne asyl i Danmark og sa at flere byer har sagt de kan gi henne asyl.

Hirsi Ali har vært omgitt av politivakter siden filmen hun skrev manus til om behandling av kvinner i islamske land ble vist. Både hun og regissøren Theo van Gogh ble truet på livet, og i november 2004 ble van Gogh drept av en islamsk ekstremist.

Hun returnerte nylig til Nederland fra selvvalgt eksil i USA, angivelig fordi den nederlandske stat ikke lenger ville betale for livvaktene hennes der.

I USA arbeider hun for den konservative forskningsinstitusjonen American Enterprise Institute.

Gå til kilden: magazinet.no

17.10.2007
 

Får kritikk for integreringspolitikk

Norge havner på en anstendig åttendeplass blant de 28 undersøkte landene, som også inkluderer det ikke-europeiske landet Canada, men får bare en score på 64 på indeksen hvor 100 er best.

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) velger likevel å fokusere på at Norge hevder seg i feltet.

– Det pågår hele tiden en debatt om hvorvidt integreringen er vellykket eller ikke i Norge. Undersøkelsen viser at Norge lykkes jevnt over, og det er hyggelig at vi får det bekreftet, Hanssen i en kommentar til indeksen.

Sverige suveren

Sverige oppnår til sammenligning 88 poeng og er det eneste landet som ifølge undersøkelsen kan sies å ha en politikk og et lovverk som er integrasjonsfremmende.

Norges lovverk får attesten «delvis integrasjonsfremmende» i undersøkelsen som ble lagt fram i Brussel mandag ettermiddag.

Migrant Integration Policy Index er koordinert av organisasjonen British Council og medfinansiert av EU-kommisjonen.

Undersøkelsen tar for seg lovverk og politikk på seks områder: Tilgang til arbeidsmarkedet, familiegjenforening, langtidsopphold, politisk deltakelse, adgang til statsborgerskap og antidiskriminering.

Kritikk for språkkrav

Mens Sverige topper alle kategoriene, kommer Norge nest best ut når det gjelder politisk deltakelse. Også når det gjelder langtidsopphold gjør Norge det bra.

– Det er særlig gledelig at vi er på topp når det gjelder innvandrernes deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Rapporten viser også at det nytter å ha et kontinuerlig fokus på tiltak som fremmer integrering. Vi har derfor for 2008 gått inn for en videreføring og styrking av Handlingsplan for integrering og inkludering, sier Hanssen.

Men innen antidiskriminering og statsborgerskap havner Norge nede på henholdsvis 16. og 17. plass blant landene.

– Lovverket for antidiskriminering scorer bare litt over halvveis til «best practice», mens tilgang til statsborgerskap er Norges klare svakhetspunkt, heter det i undersøkelsen.

De nye reglene med krav om 300 timers språkundervisning for utlendinger hvis de ikke kan dokumentere gode norskkunnskaper, trekkes blant annet fram som en forverring av tilgangen til norsk statsborgerskap.

Danmark langt bak

Også Finland gjør det bedre enn Norge på indeksen med en femteplass, mens Danmark gjør med en 21. plass det klart dårligst av de nordiske landene som er med i undersøkelsen.

– Vi er nødt til å gjennomgå hele vår integreringsinnsats – både politikk og lovgiving. Når vi er nummer 21 av 28, har vi noe å jobbe med og noe å tenke over, sier teamleder Mandana Zarrehparvar ved Institut for Menneskerettigheder, som har stått for den danske delen av undersøkelsen, til Politiken.

(ANB-NTB)

Integrasjon av innvandrere i EU

Best på integrasjon

*Sverige

*Portugal

*Belgia

*Nederland

*Finland

Dårligst på integrasjon

*Latvia

*Kypros

*Østerrike

*Hellas

*Slovakia

(Kilde: Migrant Integration Policy Index/TT) (©NTB)

16.10.2007
 

Ikke flere kvoteflyktninger

I Soria Moria-erklæringen satte regjeringen seg som mål om å ta imot 1.500 kvoteflyktninger i året, men neste år er grensen fortsatt 1.200 kvoteflyktninger.

Flyktninghjelpen mener målet burde vært 3.000 flyktninger, og kaller regjeringens eget mål på 1.500 «et absolutt minimum».

– Det er de flyktningene som FN utpeker som har det vanskeligst i verden, og derfor bør Norge ta imot dem, sier informasjonssjef Rolf A Vestvik i Flyktninghjelpen til NRK.

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet måtte regjeringen nedprioritere målet om 1.500 kvoteflyktninger i årets statsbudsjett.

– Vi har jo både intensjon og ønske om en økning, men fant ikke rom for dette i årets budsjett, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) til NRK.

Flyktninghjelpen mener regjeringen ikke har noen unnskyldning for ikke å ta imot flere flyktninger.

– Norge har både de økonomiske forutsetningene for å ta imot kvoteflyktningene, og vi har mottakskapasitet fordi antall asylsøkere til Norge går ned, sier informasjonssjef Vestvik i Flyktninghjelpen.

(ANB-NTB)

15.10.2007
 

Frykter tiden blir for knapp

Det haster for Mona Dashti (23) og Amir Rahmani (26) fra Iran og deres lille datter Dina som er født i Norge. Innen seks uker må ekteparet dokumentere en felles inntekt på 183.000 kroner – ellers er det fare for at Amir blir sendt ut av landet.

For UDI er det et ufravikelig krav i forbindelse med familiegjenforening at det skal dokumenteres en felles inntekt på nevnte beløp.

Mona Dashti kom til Norge som kvoteflyktninger i 2003 sammen med far, mor og to søstre. De tilhører det religiøse trossamfunnet Bahai, og vinket av den grunn sitt fedreland farvel. Etter 10 måneder i Tyrkia kom de direkte til Steinkjer. Her fikk både Mona og faren jobb i et rengjøringsfirma.

Uro og problemer ved universitetet der Amir studerte, gjorde at han ville bort og kom til Norge som asylsøker. Her fikk han opphold ved asylmottaket i Melbu.
Under et besøk hos venner i Steinkjer kom Amir i kontakt med Mona. Det endte med bryllup 25. september i 2005. 28. september i 2006 ble Dina født.
Umiddelbart etter bryllupet ble det søkt om familiegjenforening. Kriteriene var ikke oppfylt, og det kom avslag fra UDI.

Hovedbegrunnelsen fra UDI er at inntektsgrensen ikke er oppfylt. Ifølge Mona og Amir er det også påstått at det ikke er innlevert ordinær dokumentasjon/legitimasjon – noe ekteparet hevder at politiet har fått.




Hentet av politiet

I desember 2006 blir Amir hentet av politiet og fraktet til Oslo med tanke på utsendelse til Iran. Saken om familiegjenforening ble anket, og under ankebehandlingen har paret bodd på Byafossen i Steinkjer.

Mona har gjenopptatt jobben i rengjøringsbyrået – først som praktikant, men har senere fått 30 prosent fast stilling.
– Jeg jobber alt jeg makter for å oppfylle UDIs krav, sier Mona, og viser til at hun i løpet av august maktet å få inn 22.000 kroner.

– Det holder bare ikke vis-à-vis UDIs krav, sier Mona og Amir oppgitt.
Amir er på jobbjakt, og har fått ettersendt dokumentasjon fra universitetet i Iran. Han har mekanisk utdannelse. Det er tatt kontakt med rådgiver Lars Fr. Mørch i Stas AS – tidligere Steinkjer ASVO som blant annet bistår Nav.

– Jeg ser flere muligheter, men det haster med å få oversatt universitetspapirene, sier Mørch.




Felles inntekt

Utfordringen for ekteparet er å få dokumentert en felles inntekt som overstiger UDIs krav, poengterer advokat Anita Ravlo Sand, som bistår Mona i familiegjenforeningssaken.

– Her har man nå ingen tid å miste, påpeker advokat Ravlo Sand. Selv om UDI ikke utsteder forhåndsgarantier, påpeker advokaten at det i familiegjenforeningssaker legges avgjørende vekt på jobb og inntekt.

Gå til kilden:
t-a.no
15.10.2007
 

Får hjelp av innvandrerrådet

Aksjonen ble vedtatt av styret i Drammen Innvandrerråd søndag kveld.

-Vi ber nå alle innvandrerorganisasjoner gå sammen om en solidaritetsaksjon. Det gjør fordi vi mener alle barn har rett til å være sammen med sine foreldre, sier leder av Drammen Innvandrerråd, Ali Duymaz.

Han mener Moke Mutulus forbrytelse - å oppgi falsk identitet - er mild sammenlignet med blant andre Mullah Krekar, flykaprere og heroinsmuglere som har fått bli i landet.

-Dersom Mutulu ikke hadde fått barn mens han oppholdt seg i Norge, ville saken vært annerledes. Da burde han vært utvist i hurtigtogsfart så han ikke fikk tid til å stifte familie. Men når han har bodd her så lenge, er det drøyt å la barna lide for det. Hadde Mutulu begått annen kriminalitet i tillegg, eller han hadde et dårlig forhold til barna, ville også saken vært annerledes, påpeker Ali Duymaz.

NOAS: \"STRENGT\" Mutulus advokat, Line Evensen, anbefalte familien å be Advokatforeningens Aksjons- og Prosedyregruppe om hjelp. For få dager siden kom avslaget. Dermed er alle ordinære ankemuligheter oppbrukt.
Avdelingsleder i Norsk Organisasjon for asylsøkere, Sylo Taraku, mener Utlendingsnemndas utvisningsvedtak overser barnas rettigheter.
-Terskelen for å få slike vedtak rettslig behandlet er høy. Alvorlighetsgraden i denne saken er ikke så stor at det veier tyngre enn hensynet til familien. Så lenge det ikke er begått annen kriminell virksomhet, utover bruddene på Utlendingsloven, er vedtak om utvisning uforholdsmessig strengt, mener Taraku, som har en bachelor i menneskerettigheter og statsvitenskap fra Høgskolen i Buskerud.

TAUS ORDFØRER. Han har tidligere jobbet som rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen, og sitter i dag i styret i Amnesty International Norge.
-Vi er enig i at det skal slås ned på misbruk av asylinstituttet. Samtidig er retten til respekt for familieliv nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon. I denne saken straffes en hel familie, påpeker Taraku.
Drammen-ordfører Tore Opdal Hansen (H) er taus.
-Jeg har ikke lyst til å mene noe om denne type saker. Dette er ingen kommunal sak. Derfor er det ikke viktig for meg å mene noe om dette, sier Opdal Hansen.

Gå til kilden:
dt.no
15.10.2007
 

Sverige best på integrering av innvandrere

Undersøkelsen, The Migration Integration Policy Index (MIPEX), omfatter alle EU-landene samt et knippe andre, deriblant Norge.

Gjør generelt for lite
Sett under ett gjør de undersøkte landene bare halvparten så mye som de kan for å integrere innvandrerne, ifølge undersøkelsen, som tar for seg 140 nøkkelfaktorer som påvirker immigrantenes liv, blant annet rettigheter på arbeidsplassen, mulighetene for permanent botillatelse, muligheter for familiegjenforening og lovverk mot rasisme og fordommer.

De fem landene med størst innvandrerbefolkning – Storbritannia, Spania, Tyskland, Italia og Frankrike – havner alle rett over midten av lista. Det samme gjør Norge. Blant de nest beste landene er Nederland, Belgia og Finland.

– Gjennomsiktig system
Men bare Sverige er funnet verdig til å bli klassifisert som et land som utelukkende fremmer integrasjon. Andre land hadde riktignok integrasjonsfremmende politikk, men falt igjennom på minst ett hovedpunkt. Sverige fikk jevnt over god score, blant annet har landet det forskerne kaller et rettferdig, enkelt og gjennomsiktig system.

Versting Latvia begrenser gjestearbeideres rettigheter og gir innvandrere liten innflytelse på det politiske plan. Verdt å merke seg er at Danmark er blant landene som scorer lavest når det gjelder familiegjenforening, sammen med Irland.

The Migration Integration Policy Index produseres av en gruppe europeiske organisasjoner og har hovedsete i Brussel. Undersøkelsen blir offentliggjort på tirsdag.
Se oversikten her.

Gå til kilden: dagbladet.no
15.10.2007
 

Fusk med søskenparets sak

Kritiske. De fleste reaksjoner er kritiske til de avgjørelser utlendingsmyndighetene og domstolene har tatt, og som innebærer at søskenparet nå må forlate Norge etter å ha oppholdt seg her siden 1996.

Uriktig bilde

Mange av reaksjonene dreier seg om at forbrytere og Krekar får bli, mens lovlydige - som de to søsknene - må ut av landet. Omtalen og kommentarene bygger på et uriktig og mangelfullt bilde av saken.Det sentrale i saken er at søskenparets mor i 1995 bevisst ga uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene, slik at familien, herunder søskenparet, fikk innvilget en bosettingstillatelse de ikke skulle hatt. Moren opplyste at barna befant seg i Norge, mens de i virkeligheten hadde oppholdt seg i Pakistan siden 1992. Dette førte til at bosettingstillatelsen ble tilbakekalt av Justisdepartementet i 1999, og dermed hadde søskenparet ikke lenger lovlig opphold i Norge.Dette tilbakekallet var neppe kontroversielt - moren opptrådte som verge for sine barn på en slik måte at det dessverre gikk ut over barna. Det poeng saken reiser, er at det er gått så lang tid siden vedtaket ble fattet at det av mange hevdes å være urimelig at det fremdeles opprettholdes og nå blir effektuert.

Mangelfull fremstilling

Men Aften lar det ikke komme frem hvorfor det er gått så lang tid. Politiet forsøkte å sende moren og søsknene til hjemlandet alt i 2001. Det kom så langt at politiet pågrep barna i mai 2001. Da var moren \"gått under jorden\". Politiet fant det utilrådelig å uttransportere barna til Pakistan uten moren, fordi omsorgssituasjonen i hjemlandet var uavklart etter morens forsvinning. Søsknene var da 15 og 16 år gamle.Søskenparet begjærte omgjøring av vedtaket gjentatte ganger, og Justisdepartementet og Utlendingsnemnda (UNE) traff derfor nye avgjørelser både 14. september 2000, 13. desember 2000, 3. mai 2001, 16. desember 2003, 31. desember 2004 og 31. august 2007, men med samme resultat.I 2005 reiste søsknene søksmål mot staten, og de fikk da tillatelse til å være her inntil dom forelå. Søsknene fikk medhold i Oslo tingrett (13. oktober 2005), men tapte i Borgarting lagmannsrett (13. oktober 2006), og en anke fra søsknene til Høyesterett ble nektet fremmet av kjæremålsutvalget i januar 2007 med den begrunnelse at \"det er klart at anken ikke vil føre frem\".

Urimelig påstand

Påstandene i Aften om at UNEs vedtak skulle være i strid med Barnekonvensjonen burde dermed være avkreftet på kompetent hold.I september 2005, mens saken sto for retten, ble moren pågrepet og uttransportert til Pakistan.Omtalen i Aften nevner ikke at Jahangir Abbas Butt har begått straffbare handlinger, som han to ganger er domfelt for. Det dreier seg om vold, heleri, tyveri og narkotikabesittelse. Han ble derfor varig utvist ved UNEs vedtak av 31. mai 2005. Han er i tillegg under politietterforskning for nye, alvorlige straffbare forhold.

Dom ikke nevnt

Aften er kjent med utvisningsvedtaket og dermed de straffbare forhold som ligger til grunn for dette. Det er forbausende at det ikke nevnes, slik at fremstillingen er blitt svært mangelfull - og dermed egnet til å forsterke lesernes reaksjoner på UNEs vedtak.Det sentrale i saken er at søsknene har oppholdt seg ulovlig i Norge i lang tid, at de har kunnet gjøre dette på grunn av handlinger både deres mor og de selv har foretatt seg, og at dette har kunnet skje blant annet fordi rettssikkerheten på dette området holdes på et meget høyt nivå.

Sikker forvaltningspraksis

Det er sikker forvaltningspraksis at ulovlig oppholdstid normalt ikke kan danne grunnlag for tilknytning til Norge. Skulle det ikke være slik, ville man belønne dem som ikke etterlever utlendingsmyndighetenes vedtak. Det ville dessuten innebære usaklig forskjellsbehandling av de mange utlendinger som lojalt innretter seg etter endelige avslag og forlater landet slik de er pålagt.Søsknene har anlagt nytt søksmål for Oslo tingrett. Retten har i en kjennelse så sent som 5. oktober 2007 gitt UNE medhold i at søksmålet ikke er til hinder for effektuering, det vil si at søsknene ikke kan være i landet i påvente av at også denne siste saken skal komme opp.

Far og familie i Pakistan

I Pakistan har for øvrig søsknene sin far og andre familiemedlemmer.Utlendingsnemnda står ofte overfor vanskelige skjønnsmessige avgjørelser, som får stor betydning for dem det angår. Vi har selvsagt ikke noe imot at våre avgjørelser blir debattert i mediene. Men en forutsetning må være at et noenlunde korrekt bilde blir formidlet. I denne saken har Aften ikke gjort det.

Gå til kilden:
aftenposten.no
13.10.2007
 

Frikjent for drap på svart tenåring

Den helhvite juryen brukte fredag bare 90 minutter på å frikjenne vaktene og sykepleieren, som var tiltalt for å ha banket opp 14-åringen så han senere døde.

Martin Lee Anderson ble i fjor sendt til en fengselsleir for ungdom fordi han hadde tyvlånt sin bestemors bil.

Gutten falt sammen under løpetrening den første dagen i leiren, og døde på sykehus dagen etterpå. En video viste voktere i leiren som slo og sparket Anderson for at han skulle komme seg på beina og løpe videre. En sykepleier sto og så på.

KVALT: Obduksjon nummer to konkluderte med at Martin Lee Anderson (14) døde av kvelning. Åtte personer er nå siktet for å ha medvirket til hans død. Foto: HO/REUTERS
Dødsårsaken ble først oppgitt å være en blodsykdom som det ikke var kjent at gutten led av. Men en ny obduksjon viste at gutten døde av kvelning. Vokterne hadde presset kapsler med ammoniakk-luktesalt opp i nesa hans, mens han lå med munnen blokkert.

Saken vakte stor oppsikt da videoen ble kjent og spredt.

Floridas guvernør Jeb Bush, som først ble anklaget for å dekke over saken, oppnevnte en spesialetterforsker som i fjor høst siktet vokterne og sykepleieren for overlagt drap.

Saken førte også til at denne typen ungdomsleirer er blitt stengt i Florida.

(© NTB )
13.10.2007
 

Barneombudet bekymret for barn som faster

- Når lærere ser at elevene lider under fasten må skolen kontakte foreldrene og be dem la barna spise, og heller få øve seg på å faste i helgene. Får de lite gjennomslag for dette, må de varsle barnevernet, sier Knut Haanes, nestleder hos barneombudet til Dagsavisen.

Skolebarn helt ned til første klasse går uten mat og vann fra soloppgang til solnedgang i fire uker under fastemåneden ramadan, og flere rektorer har uttrykt bekymring over at dette går ut over elevenes konsentrasjon og læring.

Haanes mener at hvis fasten praktiseres på en skånsom måte av fornuftige foreldre kan ramadan være en positiv faktor for barna, men mener at det også finnes foreldre som ikke makter denne avveiningen.

- Barn skal ikke lide selv om det er religiøst begrunnet. Det godtar vi ikke her i Norge, sier han.

(© NTB )
13.10.2007
 

Ber skolen varsle om skadelig faste

– Når lærere ser at elevene lider under fasten må skolen kontakte foreldrene og be dem la barna spise, og heller få øve seg på å faste i helgene. Får de lite gjennomslag for dette, må de varsle barnevernet, sier Knut Haanes, nestleder hos Barneombudet.

Dagsavisen skrev i går at skolebarn helt ned til første klasse går uten mat og vann fra soloppgang til solnedgang i fire uker under fastemåneden ramadan. Flere rektorer uttrykte bekymring over at dette gikk ut over elevenes konsentrasjon og læring.

Selv om det er åpenbart at mange muslimske foreldre praktiserer faste for sine barn på en åpen og fornuftig måte, er det også foreldre som ikke makter denne avveiningen, ifølge Haanes.

Ikke opp til barna

– Hvis man ikke kommer i en fornuftig dialog med disse foreldrene er det grunn til å kontakte barnevernet. Barn skal ikke lide selv om det er religiøst begrunnet. Det godtar vi ikke her i Norge, understreker Haanes.

Han mener det er for enkelt å begrunne barnas strenge faste med at de ønsker det selv.

– Det ligger i oppdrager- og omsorgsrollen at barn ikke skal få gjøre som de vil. Det gjelder også faste under ramadan. Et slikt spørsmål er ikke opp til barna å bestemme, sier Haanes.

Per i dag vet man ikke omfanget av faste blant barn, eller hvor strengt det praktiseres. Barneombudet ønsker ikke å sette noen nedre aldersgrense for når barn kan begynne å faste, men ønsker isteden fornuftige voksne.

– Hvis fasten praktiseres på en skånsom måte av fornuftige foreldre, kan ramadan utvilsomt være en positiv faktor i barnas liv der identitet og samhold står sentralt, sier nestleder Knut Haanes hos Barneombudet.

– Ingen helseskade

Selv om rektorer ved flere skoler merker at elever er ukonsentrerte og slitne, frykter ikke divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Sosial- og helsedirektoratet at faste under ramadan vil medføre helseskade for tenåringer.

Klepp roser Aanes Rauf i Islamsk Råd Norge som i Dagsavisen i går understreket at det viktige er at foreldre husker at faste ikke skal være tvang for barna, men en opplæringsprosess hvor foreldrene må legge ting til rette.

– Sosial- og helsedirektoratets syn er at han, slik han uttaler seg på vegne av Islamsk Råd Norge, har en fornuftig og riktig tilnærming til dette. Her må man selvfølgelig se hvordan barna har det, og hvis de begynner å faste i alder under 18 år så er det viktig å se på dette som en opplæring inn i en viktig religiøs praksis. Vi gir full støtte til de vurderinger Rauf gir, og understøtter hans oppfordring til at foreldrene må følge opp barna.

Dersom lærere oppdager at elever lider som følge av faste så vil det riktige være å ta kontakt med foreldrene. Hvis dette i enkelte tilfeller ikke skulle hjelpe bør man ta kontakt med religiøse ledere for å få dem til å inngå en dialog med foreldrene, sier Klepp.

Hun mener fasten ikke utgjør noe stort problem.

– Vi må også tenke at fasten skjer i en relativt tidsavgrenset periode, og vi kjenner så langt ikke til tilfeller av helseskade som følge av faste.

Gå til kilden: dagsavisen.no

13.10.2007
 

Hjelpetrengende havner i boligkø

Leieboerforeningen etterlyser en 3. sektor, dvs. et prisregulert boligmarked i tillegg til dagens markedsregulerte utleieboliger og selveierboliger. Daglig leder Lars Aasen viser blant annet til en overveldende økning i tallet på henvendelser til foreningen, og oppfordrer regjeringen til å se både mot Danmark og Sverige, men også til Holland, Østerrike og Tyskland.

Bolig mot fattigdom

- Alle disse landene har former for offentlig eide, eller offentlig subsidierte, utleieboliger som folk med lav inntekt kan bo i. I Norge er det blitt slik at bare mennesker med helt spesielle behov får kommunal leilighet. Jeg pleier å si at mens man før måtte vise vandelsattest for å få kommunal bolig i Norge, er det nå blitt en forutsetning at man ikke har vandelsattest, sier Lars Aaasen.

Aasen viser til tall som forteller om 50.000 barn som lever i relativ fattigdom, og 70.000 svært utsatte familier.

- Mange av disse ville antakelig være hjulpet om de bare fikk seg en rimelig bolig med akseptabel standard.

På dagens markedsstyrte boligtorg har imidlertid ikke disse en sjanse, hevder Aasen.

Vil bli boligminister

Nyslått kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) sier til Aftenbladet at hun skal foreta en full gjennomgang av alle sider ved norsk boligpolitikk. - Jeg skal bli boligminister, sier hun, halvt i spøk, men også med alvor.

Det bekymrer blant annet Magnhild Meltveit Kleppa sterkt at tallet på boligløse øker, selv om der er satt inn ressurser spesielt rettet mot denne gruppen.

Ved utgangen av 90-tallet var det ca. 5000 helt bostedsløse personer i Norge. I 2006 var tallet ca. 5.500. Tallene tyder også på at situasjonen i de største byene er blitt bedre, mens den er forverret i litt mindre kommuner. - Det bekymrer meg at vi ikke vet alt om hvorfor det er slik, men det skal jeg finne ut, lover Meltveit Kleppa.

Allerede tirsdag neste uke har Meltveit Kleppa invitert en rekke organisasjoner som arbeider med vanskeligstilte og med boligmarkedet til et rådslag på kommunalministerens kontor.

Hun har foreløpig rukket å ha møte med Husbanken som er bedt om å gi innspill i forhold til hvilke virkemidler som vil virke best på utleiemarkedet, hvorledes flere kan sikres egen bolig og hvordan bostøtten kan legges om slik at den favner flere grupper enn i dag.

Færre boliger


En forskningsrapport som Norsk institutt for by- og regionforskning (Nibr) har utarbeidet på oppdrag fra Kommunaldepartementet viser at etter at tilskuddsordningene for kommunal boligbygging ble lagt om i 2005, har staten spart 120 millioner kroner. Det var en forutsetning for omleggingen at disse pengene dels skulle komme den enkelte beboer til gode i form av økt bostøtte og dels komme utleier eller kommunen til gode.

Erfaringene så langt tyder på at omleggingen, i tillegg til at det er blitt bygget færre boliger, ikke har betydd bedre økonomi for alle. Økningen i bostøtte har for mange i stor grad delvis blitt motregnet av en reduksjon i sosialhjelp og kommunale bostøtteordninger. Reduksjonen i investeringstilskudd har vært større enn den kommunale innsparingen i sosialhjelp og kommunal bostøtte.

- Før 2005 var statstilskuddet 30 prosent av byggekostnadene, nå er det 20 prosent. Selv om bostøtten for beboere i kommunale utleieboliger er økt slik at den dekker 80 prosent av differansen mellom husleie og den enkeltes betalingsevne, mot 70 prosent tidligere, har omleggingen betydd at lokalpolitikerne er blitt mer tilbakeholdne med å sette i gang sosiale boligprosjekter. Det sier forsker Rolf Barlindhaug i Nibr.

Flyktninger, vanskeligstilte og bostedsløse er de tre gruppene som i størst grad tildeles kommunale boliger i dag.

- Gruppen som kalles bostedsløse domineres av mennesker med såkalt dobbeltdiagnose, som regel en kombinasjon av rus og psykiatri. Definisjonen vanskeligstilte omfatter også stort sett mennesker som har spesielle behov, og bare i liten grad friske mennesker som er i arbeid, sier Barlindhaug.

Nytt skattesystem

Barlindhaug er ikke overbevist om at en omfattende satsing på offentlige utleieboliger er en god vei å gå. - Det skjer en nedbygging av denne sektoren i mange europeiske land.

Nibr-forskeren har mer tro på at leiemarkedet vil fungere bedre dersom det å leie bolig sidestilles økonomisk med å eie. - I dag betales det ikke skatt på avkastningen det gir å investere i egen bolig og ligningsverdien utgjør en lav andel av markedsverdien ved beregning av formuesskatt. Leietakere, derimot, får ingen slik skjult skattelette, sier Barlindhaug.Saken:
Regjeringen har fått kritikk for manglende fattigdomssatsing. Aftenbladet ser på ulike sider av fattigdom på norsk.

Gå til kilden:
aftenbladet.no
12.10.2007
 

Afghanistan ber Iran vente med å sende hjem flyktninger

Tusenvis av afghanske flyktninger venter på å bli deportert fra Iran til Afghanistan. Nå advarer afghanske folkevalgte mot at flyktningene går en tøff tid i møte, og at myndighetene ikke har ressurser til å ta vare på dem når den harde vinteren setter inn.
Iran har siden april sendt tilbake om lag 260.000 afghanere som anses som ulovlige innvandrere. Planen er å deportere ytterligere 200.000 afghanere, selv om Afghanistan har bedt om en stans i utsendelsene.
I et åpent brev, som ble trykket i afghanske medier torsdag, oppfordres nå Irans president Mahmoud Ahmadinejad til å gripe inn og stanse strømmen inntil våren kommer.
Om lag 1,8 millioner afghanere bor i Iran. Mange av dem arbeider i byggebransjen eller som hushjelper og tjenere.
(©NTB)
12.10.2007
 

Kjemper fortsatt for broren

Klokken er kvart på tre. Utenfor kontoret til Voksne for Barn i Møllergata, står Ali Reza Kazemi og snakker om sin 17 år gamle bror.

- Jeg tror noe av årsaken til at jeg er med på dette, er at jeg har en spesiell historie å fortelle på grunn av det med broren min. Flere av de som er her i dag, kom alene til Norge som meg. Men jeg har kjempet for å få broren min hit i fire år nå, det gjør kanskje historien litt annerledes.

I 2001 kom 16 år gamle Ali alene til Norge. Uten mor, uten far og uten broren Hayatolla. Brødrene har ikke sett hverandre på ni år nå. I fjor fikk Hayatollas søknad om oppholdstillatelse avslag i UDI.

- Saken skal snart opp igjen, derfor har jeg med en del dokumenter jeg skal overlevere helseministeren, sier Ali.

Han håper han blir hørt. At noen kan hjelpe.

- Men det er ikke lett. I årevis har jeg kjempet for dette, jeg har sluttet på skolen og fått meg jobb. Hvis ikke det går i orden snart, blir alt kaos.

Klokken er fem på tre. Ali sier vi må ta heisen opp.

- Jeg kan jo ikke står her ute når ministeren kommer, ler han.

I fjerde etasje er ti ungdommer fra hele landet samlet. De har brukt formiddagen på å finne gode argumenter helseminister Sylvia Brustad kan ta med seg tilbake til Regjeringen. Hun er invitert av organisasjonen Voksne for Barn. Tema er minoritetsungdommer og psykisk helse.

- Jeg er litt nervøs, forteller Ali og setter seg ved bordet.

Tre minutter senere får ha selskap av en opplagt helseminister som takker for at hun fikk komme.

- Jeg heter Sylvia, sier hun.

Siden flyter debatten av seg selv. Alle har mye på hjertet. Om ensomhet, mobbing, rasisme, stigmatisering og språkproblemer.

- Når du kommer på asylmottak er det viktig å snakke med noen du føler bryr seg. Det hjelper ikke å spørre hvordan du har det, hvis det ikke er noen du har tillit til, sier Ali.

Brustad nikker og noterer.

- Hvem vil du helst prate med, undrer hun.

- En voksenperson som har kunnskap om barn og unge, og det mange av oss har vært gjennom før vi kom til Norge.

Ungdommene var dessuten opptatte av kultur, og vennskap med nordmenn.

- Det er veldig bra med skole og språk, mente Ali.

- Men at noen kjenner kulturen vår tror jeg og er kjempeviktig. Der er det mange forskjeller.

Det nikkes rundt bordet. Helseministeren drikker te og lytter til hverdagshistorier om livet for en minoritetsungdom i Norge.

- Det er kjempefint at dere engasjerer dere, at dere ikke gir dere. Åpenhet er veldig viktig, og på en dag som denne er det flott at vi kan snakke sammen. Mye av de hendelsene dere har fortalt om er helt uakseptable, det er ikke sånn vi skal ha det. Men det går framover, sakte men sikkert, sa Brustad.

Klokken er snart fire. Møtet med helseministeren er over. Hun trykker et par hender og haster nedover korridoren. Ali Reza Kazemi følger etter. I handa har han hvit konvolutt med informasjon om brorens sak.

- Kan du ta den med, spør han.

- Jeg skal sørge for at Bjarne Håkon Hanssen får den, sier Sylvia Brustad.

Gå til kilden: op.no

12.10.2007
 

Vil sparke lærere som mobber rasistisk

En ung afrikansk jente, som vil være anonym, fortalte at hun ble brukt som eksempel da læreren skulle undervise om Afrika. "Dette er en vi kan kalle en neger", sa læreren og pekte på jenta.

 

– Jeg er så lei av å bli kalt neger. Ordet stammer fra nigger og negro, det er nedverdigende og får meg til å føle meg som en slave. Hvis ikke lærere og foreldre slutter å si neger, tror elever at det er ok å si det, sa jenta til deltakerne på konferansen Respekt – minoritetsungdom og psykisk helse som foregår i Oslo i dag og i morgen. Konferansen arrangeres av organisasjonen Voksne for barn, som også står bak rapporten Barn i Norge 2007.

 

Statsråd Bekkemellem viste ingen nåde da hun kommenterte rapporten:

– Slik skal vi ikke ha det i Norge! I slike tilfeller skal det være nulltoleranse, da skal den læreren ut på dagen. Det skal ikke være beskyttelse for dem en gang, sa Bekkemellem.

 

Ensomhet

Også to andre ungdommer fortalte om hvordan de opplever å være minoritetsspråklige, Ali Reza Kazemi fra Afghanistan og Sejla Jujic fra Bosnia.

 

Ali Reza Kazemi kom til Norge som flyktning i 2003. Han fortalte om en hverdag preget av ensomhet fordi han ikke har noe nettverk.

 

– Jeg kom hit alene, og det er vanskeligere enn noen kan forestille seg å komme alene til et annet land. Jeg kunne ikke språket og kjente ingen. Nordmenn bør tenke på at de som kommer alene trenger noen, sa Kazemi og minnet om at ingen flykter fra hjemlandet sitt uten en årsak.

 

Sejla Jujic har bodd i Norge siden 1993. Hun hadde aldri følelsen av å være en del av klassen.

 

– Det var vanskelig å bli kjent med de andre. Men det er viktig å bli kjent med andre folk, og at de blir kjent med deg, man skal aldri dømme noen før man blir kjent med dem, sa Jujic.

 

Å høre til

Nettopp det å føle at man ikke hører til, er et gjennomgangstema i rapporten.

– Hvordan vi møter enslige mindreårige asylsøkere i Norge, spiller større rolle for deres psykiske helse enn krigshandlinger de har vært utsatt for før de kom hit, fortalte generalsekretær Randi Talseth i Voksne for barn. Hun presenterte utvalgte fakta fra de sju artiklene som utgjør rapporten Barn i Norge 2007. Artiklene belyser på ulike vis minoritetsungdoms situasjon. De viser blant annet at 26 prosent av innvandrerungdommene har så store psykiske plager at det hemmer dem i hverdagen. Tilsvarende tall for etnisk norsk ungdom er 15 prosent.

 

– Forskjellen er størst blant guttene, og det er også store forskjeller mellom ungdom fra ulike land. Det understreker at dette ikke er en homogen gruppe, og de som jobber med dem må differensiere mellom forskjellige kulturer og andre faktorer slik at tilbudene blir tilpasset hvert enkelt individ, sa Talseth.

 

Nye tilbud for unge asylsøkere

Statsråden informerte også om regjeringens arbeid for å møte unge, enslige asylsøkeres behov.

– I løpet av desember i år vil alle under 15 år få et nytt tilbud på Landsverk i Eidsvoll, i det nye bo- og omsorgssenteret. Der skal de få en god plass å være. Når det gjelder den store gruppa mellom 15 og 18 år, har vi fått på plass en oppfølging i statsbudsjettet, slik at et tilbud skal være på plass i 2009, sa Bekkemellem og ga seg selv og sine regjeringskolleger en klar oppgave:

 

– Det finnes ingen grunn til at regjeringen ikke skal få til dette, det blir en prøvestein for vår regjering, sa hun.

 

– Jo da, statsråden var flink, hun, vi får håpe det blir noe av det, kommenterte Ali Reza Kazemi til Utdanning etter Karita Bekkemellems løfter.

 

– Men det er viktig at det når ut til dem som jobber på mottakene. Det hjelper ikke hvis de som bestemmer sier at sånn skal det være, og så skjer det ikke noen endring i holdningen til de som jobber der ute, sa Kazemi. Han benyttet også sjansen til å sparke til media:

 

– Hvorfor skriver dere alltid "en mann med utenlandsk opprinnelse" når det er snakk om en kriminell handling? Hvorfor ikke bare "en mann"? Hvis det er noen som har gjort noe bra står det aldri at det er en med utenlandsk opprinnelse, bare når det er noe negativt. Det er mange fordommer ute og går, sa Kazemi.


Gå til kilden: utdanning.ws

12.10.2007
 

Kjemper hardt mot Krekar-utvisning

Det erklærte Krekars prosessfullmektig Harald Stabell da vedtaket om å utvise mullaen av hensyn til rikets sikkerhet ble tatt opp til behandling i Høyesterett tirsdag.

Krekar og hans prosessfullmektig vil at Høyesterett skal vurdere om vedtaket var nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet. De krever at Høyesterett baserer etterprøvingen på åpne kilder som kan imøtegås og etterprøves.

Solberg instruerte

Det er tidligere kommunalminister Erna Solberg (H) som har instruert Utlendingsdirektoratet (UDI) og ankeinstansen UNE om å fatte og stadfeste utvisningsvedtaket.

Krekar har forsøkt å få vedtaket overprøvd av retten, men tapte både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett.

Tingretten aksepterte at departementet har instruksjonsrett i denne type saker. Dermed anerkjente tingretten samtidig at politiske avgjørelser vil måtte stå stentralt i avveiningene, og at avgjørelsen i denne saken i siste instans må tas av demokratiske organer, det vil si regjeringen.

Lagmannsretten stadfestet tingrettens syn på saken.

Ingen reell prøving

Dette innebærer at verken tingretten eller lagmannsretten har foretatt en reell prøving av utvisningsvedtaket mot Krekar.

De to rettsinstansene har avstått fordi bevismaterialet mot Krekar er hemmeligstemplet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Krekar har prøvd å få til en ordning hvor berørte myndigheter legger fram det hemmelige materialet bak lukkede dører.

Men dette ønsket ble avslått i en kongelig resolusjon, igjen av hensyn til rikets sikkerhet.

Erna Solberg har erklært, på bakgrunn av samtaler med PST og annet materiale, at hun føler seg svært trygg på at det er fattet et riktig vedtak i utvisningssaken.

«Øker behovet for prøving»

I Høyesterett tirsdag prøvde Harald Stabell å sannsynliggjøre at departementets instruksjonsrett innebærer at behovet for domstoletterprøving øker.

– UNES klagevedtak var instruert. Det hevdes at dette svekker rettssikkerheten ved forvaltningsbehandlingen, men verket lagmannsretten eller tingretten har kunnet etterprøve dette, påpekte Stabell.

Prosessfullmektigen siterte deretter Charles Montesquieu, maktfordelingsprinsippets far, som allerede på 1700-tallet advarte skarpt mot maktkonsentrasjon: «All makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt».

Vanskelig situasjon

– Utvisningsvedtaket er inngripende fordi Krekar og hans familie har vært i Norge i mange år, og kona og alle barna deres er norske statsborgere. Krekar selv er oppført på FNs sanksjonsliste og dermed utpekt som terrorist fra flere land, påpekte Stabell.

– Jo mer inngripende vedtak, jo viktigere er det å sikre vedtaket ved domstolskontroll, la han til.

Stabell ba til slutt Høyesterett også vurdere om behandlingen av mullaen, og dermed indirekte hans familie, kan være i strid med forpliktelser Norge har påtatt seg i internasjonale konvensjoner, nærmere bestemt FNs barnekonvensjon og den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

Uansett utfall i Høyesterett tror Stabell at mulla Krekar fortsatt kommer til å bli boende mange år i Norge. Ikke før norske myndigheter kan erklære hans hjemområde i Irak som sikkert, kan utvisningsvedtaket gjennomføres.

Kilde: (ANB-NTB)

10.10.2007
 

Egeland støtter klima-fredspris

Egeland er nå direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt etter at han i vel tre år fulgte verdens kriser tett som FNs nødhjelpskoordinator. Han mener klimaendringenes betydning for konflikter og kriger er undervurdert.

– Ingenting er så konfliktdrivende som klimatrusselen i den perioden vi nå står overfor, sier Egeland til NTB.

Han peker på at det allerede er en rekke kriger i gang i Sahel-beltet på tvers av Afrika, der nomader og gjetere slåss med fastboende bønder fordi klimabasert tørke har ført til for lite dyrkbart land og beiteland.

Egeland mener klimaendringene vil føre til voldsomme konflikter og kriger framover, og at det derfor vil være bra om Nobelkomiteen gjennom tildelingen av fredsprisen setter søkelyset på sammenhengen mellom klima og konflikt.

Nyskapende
Jan Egeland tilhører dem som støtter Nobelkomiteens utvidelse av fredsbegrepet. I 2004 gikk fredsprisen til Wangari Maathai for miljøarbeid og i fjor gikk den til Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet med økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

– Jeg har i mange år fulgt Nobelkomiteen fra inn- og utland, og stort sett har de gjort meget gode valg. Det er positivt at de er nyskapende, sier Egeland.

Han mener en fredspris for klimaarbeid vil passe godt inn i dette bildet.

– Jeg tror ikke Nobelkomiteen vil se klimaspørsmålet som et miljøspørsmål, men som et spørsmål om krig og fred, sier Egeland.

Han er overbevist om at Nobelkomiteen før eller senere vil gripe tak i klimautfordringen, men sier han ikke vet om det vil skje i år. Han vil heller ikke spekulere i navn.

– Det har jeg ingen forutsetninger for. Men jeg tror det i år er større sjanse for at vi blir meget overrasket enn at vi ikke blir det, sier han foran kunngjøringen av fredsprisen fredag klokken 11. 00.

Skeptiske
Nobelkomiteens utvidelse av fredsbegrepet er ikke uomstridt. Direktør Gunnar M. Sørbø ved Christian Michelsens Institutt i Bergen er betenkt over den kursen komiteen har staket ut.

– Man skal passe seg for en utvanning som skaper mindre respekt for fredsprisen enn det den tradisjonelt har hatt. Det er en fare når man opererer med et for utvidet fredsbegrep, sier Sørbø til NTB.

Han mener det er fullt mulig å argumentere for sammenhengen mellom for eksempel fattigdom og fred.

– Men slike resonnementer blir ofte ganske kompliserte og ikke opplagte, sier han.

Førsteamanuensis Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, deler Gunnar Sørbøs skepsis.

– Jeg ser poenget med at utvikling og klima er fredsrelevant. Men følger man den linjen, kan man fort ende opp med å spørre hva som ikke er relevant for fred, sier Butenschøn.

Han mener Nobelkomiteen i alle fall ikke bør satse på for mange prisutdelinger som faller utenfor det tradisjonelle fredsarbeidet.

(© NTB)
10.10.2007
 

Norske styrker tar fortsatt fanger i Afghanistan

– Det er stor fare for at fanger som blir overlatt til den afghanske etterretningstjenesten NDS blir utsatt for tortur og annen umenneskelig behandling, konstaterer Amnesty International i en rapport som legges fram i disse dager.

Amnesty ber derfor den NATO-ledede ISAF-styrken om straks å stanse all utlevering av fanger til afghanske myndigheter.

Et notorisk upålitelig rettssystem og president Hamid Karzais ferske beslutning om å gjenoppta henrettelser av dødsdømte, gjør ikke kritikerne mildere stemt.

Avtale

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har tidligere avvist krav om stans av fangeutleveringer og viser til en avtale hun inngikk med sin afghanske kollega for ett år siden.

Avtalen om fangeutlevering er svært generell, men påleggene afghanske myndigheter å behandle fangene de får fra ISAF på en human måte.

Avtalen skal også sikre Den uavhengige afghanske menneskerettskommisjonen (AIHRC) og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) tilgang til fangene.

AIHRC har gjentatte ganger klaget over at de ikke får tilgang, og viktigheten av dette ble for få dager siden påpekt i et brev som flere ambassader, blant dem den norske, oversendte til afghanske myndigheter.

Tar fortsatt fanger

Strøm-Erichsen har vært svært tilbakeholden med å si hvor mange fanger norske soldater har tatt, men opplyste i 2006 at det var snakk om «færre enn en håndfull».

En kilde i Kabul, som har nær kjennskap til saken, bekrefter overfor NTB at norske styrker også det siste året har tatt fanger som er overlatt til afghansk etterretning.

Kilden ønsker ikke å gå i detalj om hvor mange fanger det er snakk om, hvorfor de ble tatt til fange eller om det var de norske spesialstyrkene som inntil nylig opererte i Kabul eller andre sterkere som tok dem.

Aktiv rolle

Statssekretær Liv Monica Stubholt i Utenriksdepartementet lovet tidligere i år å «undersøke skjebnen» til fangene som er overlevert av norske soldater.

Den norske ambassaden i Kabul har etter det NTB erfarer siden spilt en aktiv rolle og blant annet lagt direkte press på afghansk etterretning for å sikre AIHRC økt tilgang til fangene.

Kontingentsjefen for de norske styrkene rapporterer nå direkte til militærattacheen ved ambassaden når fanger blir utlevert, og diplomatene følger deretter direkte opp i nært samarbeid med AIHRC som også mottar økonomisk støtte fra Norge.

– Vi har ingen informasjon som tilsier at noen av disse fangene er blitt behandlet på utilbørlig måte, sier en av diplomatene ved ambassaden til NTB.

Flest og verst i sør

Vestlige ambassader i Kabul er frustrert over at afghansk etterretning hindrer tilgang til fangene de får fra ISAF, men det understrekes at dette i første rekke gjelder fanger som blir tatt i Sør-Afghanistan.

– Det er særlig i sør, der det store flertallet av fangene blir tatt, at AIHRC sliter med å få tilgang, sier en kilde.

Kilden deler Amnestys oppfatning av at afghansk etterretning mishandler og torturerer fanger, men mener at dette går verst ut over fanger som ikke er tatt av ISAF.

– Tragisk nok er det nå mest fokus på de fangene som faktisk har det best og som omverdenen har mest kontroll på her i landet, sier kilden.

Gå til kilden: dagsavisen.no

10.10.2007
 

Melder Sunnmørsposten for rasisme

Det var sist fredag at fem elevar ved linja Adventura Afrika ved Møre Folkehøgskule i Ørsta gjekk på lensmannskontoret for å melde Sunnmørsposten til politiet. Bakgrunnen er eit innlegg som stod på trykk den 3. juli i år, skrive av Bjarne Dahl frå Bærum.

I det forholdsvis korte innlegget samanliknar Dahl innvandrarar med ugras som skaper ublanse i norsk natur. Han går vidare til dyreriket og ulovleg innførte nasebjørnar, sitat: «Men hva om redaksjonen tok for seg de tobente dyrene som har innvadert hver by, og infiltrert hvert tettsted i kongeriket, og som gjør livet utrivelig, etter hvert ulevelig, for den opprinnelige befolkningen?», sitat slutt.

Opprørte
Dei fem elevane ved Møre Folkehøgskule, Helele Moodt Ousland, Thomas Mandal Nilsen, Eline Scheie Karlsaune, Gro Helene Lerflaten og Nina Andersen, kom over dette innlegget i Sunnmørsposten etter at dei starta på skuleåret i august. Dei vart sterkt opprørte over innhaldet, og hevdar det strir mot rasismeparagrafen i grunnlova å setje slikt på trykk.

- At det finst folk med meiningar som Bjarne Dahl er vi dessverre klar over og det er lite vi kan gjere med. Men at avisa trykkjer slikt er så kritikkverdig at vi ynskjer at politiet må sjå på saka, seier dei fem.

Dei fortel at dei er særleg opptatt av temaet rasisme for tida, som del av førbuingane til eit seks vekers opphald mellom urbefolkning i fleire sydafrikanske land. Elevane ved linja Adventura Afrika meiner at kunnskap om- og forståing av rasisme er avgjerande for å lukkast med opphaldet iAfrika.

- Det skuffar oss veldig at den største avisa i distriktet her ikkje lukar ut slike innlegg. Ikkje berre er det vemmeleg å sjå slike fryktelege haldningar til sine medmenneske på trykk, eg meiner det er direkte lovstridig, seier Gro Helene Lerflaten.

Trondheimsjenta går på kurs i jus og meiner dei fem har godt belegg for å få politiet til å sjå på saka.

- Ofte blir vel slike saker berre lagt bort og ingen ting skjer. Men vi skal i alle fall prøve, seier dei fem norske ungdommane. Dei har fått støtte frå skuleleiinga i å melde saka.

Ikkje vakkert
Konstituert ansvarleg redaktør i Sunnmørsposten, Harald Kjølås, seier han er trygg på at avisa har sitt på det tørre i denne saka.

- Kva sier du til klagemålet frå elevane?

- Det aktuelle innlegget er ikkje i nærleiken av å verte råka av rasismeparagrafen. Det er vel ikkje akkurat noko vakkert lesarinnlegg, men det sorterer likevel på rett side av streken for ytringsfridom. Eg les innlegget meir som ei ytring om innvandring generelt, og ikkje som spesifikt retta mot einskildindivid. Difor er det heller ikkje straffbart korkje å skrive det eller å setje det på trykk, seier Kjølås.

- Men har du forståing for elevane sin reaksjon?

- Dei kjem ingen veg med å politimelde ei avis for å trykkje lovlege lesarinnlegg. Men dersom dei tek dette som del av opplæringa si, må dei gjerne det. Til opplysning kan eg seie at opp gjennom åra har mange innlegg, både frå Bjarne Dahl og ei rekkje andre personar, hamna rett i papirkorga fordi innhaldet har vore lovstridig. Slik var det ikkje i dette tilfellet, seier Harald Kjølås.

Gå til kilden:
smp.no
10.10.2007
 

Svenske nynazister tiltalt for brutalt drap

55-åringen ble mishandlet til døde i sitt hjem i Upplands Väsby nord for Stockholm i juni i år. De tre guttene, som er i tenårene, skal ha slått og sparket mannen flere ganger fra ettermiddagen til morgenen etterpå. De brukte også balltre og slåsshansker.

Da mannen trolig var i ferd med å dø ble han knivstukket flere ganger.

De drapstiltalte er medlemmer i den nynazistiske gruppen Nationalsocialistisk front. I guttenes datamaskiner har politiet funnet mengder med høyreekstremistisk materiale, samt filmer med grov vold og drap.

Blant de tekniske bevisene er også en film tatt med mobilkamera der de tiltalte mishandler 55-åringen, hvoretter de gjør Hitler-hilsen.

Gå til kliden: vg.no

10.10.2007
 

Søskenpar utvist etter 15 år i Norge

Søsknene kom sammen med sin mor til Norge i 1989 da de var tre og fire år gamle. I Ravnkroken barnehage på Holmlia lærte de etterhvert å snakke flytende norsk. På barneskolen fikk de gode, norske venner. Abbas ble etterhvert fotballspiller i Holmlia sportsklubb.

Fozia gikk på Ulsrud videregående skole, mens broren tok eksamen på Oslo Handelsgymnasium.

Pakistan er fremmed

I 15 år har de bodd i Norge, kun avbrutt av 3 ½ år i Pakistan på 90-tallet. Oppveksten og ungdomstiden knytter dem sterkt til Oslo, Pakistan er nærmest et fremmed land for dem. Søsknene kan hverken skrive eller lese urdu. Abbas har planer om å bli ingeniør. Fozia har i over ett år vært deltidsansatt ved Furuset sykehjem, og vil studere videre.Til tross for at de har bodd mesteparten av livet sitt i Norge og har norsk utdannelse, har de fått klar beskjed om å forlate landet.- Etter 15 år her i landet føler jeg at Norge er mitt hjemland. Nå lever vi i frykt for å bli kastet ut når som helst, sier en oppgitt Abbas Butt til Aften.

- Mamma er død

- I august døde moren vår. Vi har ingen slektninger i Pakistan. Vi kan ikke lese eller skrive urdu. Vi kan nesten ikke tro at myndighetene vil kaste oss ut fra vårt hjemland, sier Fozia Butt.Etter at familien fikk oppholdstillatelse i 1992, tok moren med seg barna tilbake til Pakistan av familiære grunner. Ungene bodde der i nesten 3 ½ år før de kom til Norge. I 1999 ble bosettingstillatelsen tilbakekalt, etter at myndighetene fant ut at familien hadde oppholdt seg i Pakistan. Derfor vil Utlendingsnemnda kaste dem ut.- Vi var jo små barn da dette skjedde. Vi kunne ikke bestemme det selv. Nå blir vi straffet for noe vår avdøde mor gjorde for 15 år siden, sier Abbas.Søskenparet har ikke vært i Pakistan siden de kom tilbake til Norge i begynnelsen av 1996.

Vant i retten

Onsdag i forrige uke ble Fozia hentet av politiet og satt i glattcelle i ett døgn. Hun ble løslatt med meldeplikt. Søskenparet har aldri hatt egne pass, fordi de var innskrevet i passet til sin avdøde mor. De mistet kontakten med sin far etter at foreldrene skilte seg på 90-tallet. Nå frykter de at politiet samler sammen nødvendige dokumenter for å sende dem ut.Oslo tingrett fastslo for to år siden at det vil være sterkt urimelig å sende ut søskenparet. I dommen fra tingretten heter det blant annet at \"det dreier seg om to barn som på ingen måte har medvirket til den situasjonen de er havnet i\".Utlendingsnemnda anket dommen, og fikk medhold i lagmannsretten. Mens tingretten behandlet saken i forhold til søskenparets botid i Norge, behandlet de øverste rettsinstansene om det var riktig å tilbakekalle bosettingstillatelsen i 1999.

Ny runde

Advokat Arild Humlen har representert søskenparet de siste årene. Han er overrasket over at myndighetene ikke tar hensyn til at de to har bodd her i 15 år.- Jeg kan ikke huske å oppleve den type strenghet som utlendingsmyndighetene viser her, i noen annen sak, sier Humlen.Han viser nå til en Høyesterettsdom fra mai i år, som åpner for at domstolene kan prøve Utlendingsnemndas beslutning om utvisning fullt ut, og ikke bare enkelte punkter i en sak. Dermed kommer saken opp på nytt i Oslo tingrett. Nå jobber advokaten for at søskenparet får bli i Norge til saken kommer opp.

- Paradoksalt

Utlendingsnemnda vil ikke gi søskenparet opphold i Norge. Nemnda mener at det er paradoksalt å gi lovlig opphold på bakgrunn av et ulovlig opphold.- Saken er prøvd i utlendingsforvaltningen og rettsapparatet. Det endte med at Utlendingsnemnda (UNE) vant frem i lagmannsretten. Også kjæremålsutvalget i Høyesterett mente at en anke til Høyesterett ikke ville føre frem, sier nemndleder Per Flatabø i UNE.Nemnda er klageorgan for vedtak fattet av UDI. Flatabø sier at søskenparet har oppholdt seg ulovlig i Norge etter at de mistet oppholdstillatelsen i 1999.- Er det rimelig å \"straffe\" søskenparet for noe moren gjorde da de var 6-7 år gamle?

Uriktige opplysninger

- Barna må identifiseres med vergen sin. Moren har gitt uriktige opplysninger om oppholdet i Pakistan. Det som er sentralt i saken, er at det har gått svært lang tid siden vedtaket i 1999 ble fattet. Men de har oppholdt seg ulovlig i Norge. Det blir nokså paradoksalt om ulovlig opphold skal danne grunnlag for permanent lovlig opphold, sier Flatabø.- Hvorfor er de ikke blitt kastet ut?- Det er et relevant spørsmål, men dette må Politiets utlendingsenhet svare på.- Hvor lenge må man ha bodd i Norge før man er godt nok \"tilknyttet\" landet?- Det kommer an på hva slags opphold det er. Er det et ulovlig opphold, så skal ikke det ha stor betydning. Vi har hatt flere eksempler på at lang botid i Norge har hatt betydning. Dette gjelder særlig for barn.- De to har tilbrakt over halvparten av barndommen sin i Norge. Bør ikke det hjelpe?- De er ikke barn lenger. Og saken hviler på at moren ga uriktige opplysninger.

Gå til kilden:
aftenposten.no


09.10.2007
 

Se opp for somaliere

ALLE SÅ på den høye mannen som skled gjennom rommet. Han var kledd i dress og slips, og Hamsa Mohamed fra studentforeningen sa det var en glede å introdusere en forsker fra BI.– Heldigvis er det ikke en forsker som skal forske på oss. Men en forsker med somalisk bakgrunn. 120 deltagere på motivasjonsseminaret for somaliere rettet seg i stolsetene og så på doktorgradsstipendiaten som snakket et raskt og plettfritt norsk. Selvfølgelig. For Fahad Awaleh (29) er født og oppvokst på Stovner der biblioteket var hans andre hjem – grunnet mye støy og liten plass i hjemmet.

– Bli god i noe, så blir du viktig for andre, sa han. – Ikke forvent at alle skal like deg, fortsatte han.– Stahet kan være styrke. Det er viktig å utvikle en positiv, indre stemme.Han kalte foredraget sitt «Tro kan flytte fjell – historien om å gå nye veier» eller tips til unge somaliere som vil lykkes i det norske samfunnet. – Tid er viktig. Hold alltid avtaler. Ikke ring noen etter klokken 22. Jeg har aldri skjønt hvorfor, men vis respekt for reglene som gjelder her. Fahad Awaleh vil gjerne være et forbilde. Men han våger ikke å bli tatt bilde av til denne artikkelen. Potensielle arbeidsgivere i det hvite, norske næringsliv kan se det og knytte ham til «det somaliske problem». Det kan være nok, frykter han, til å stenge ham ute fra jobbene han ønsker seg i fremtiden.

Å bli definert.

Medienes historier om somaliere i Norge handler om omskjæring, khatmisbruk, barneranere, «tikkende bomber», voldtekt, tvangsgifting og flerkoneri. Den somaliske mann står nederst på samfunnets rangstige. Unge, oppegående somaliere er lei av dette. Lei av journalister, av politiets spørsmål, av forskere som skal observere dem. De er lei av hjelp fra myndighetene og de 89 somaliske foreningenes prosjekter. Lei alt snakk om krigstraumer og et land uten noen stat. De vil være i fred og kjøre på. Tenke på jenter om våren, se på Otto Jespersen om høsten, lese lekser, få seg jobb.

NOVAs siste rapport om ungdom i flyktningefamilier viser at karakterforskjellene mellom somalisk og norsk ungdom er overraskende liten. Snittkarakteren i norsk skriftlig på videregående er 3,5 for somaliere og 4,0 for nordmenn. Også i sosial aktivitet og livsglede er forskjellene mellom somalisk og norsk ungdom små. Tross klart lavere levestandard blant somaliske familier og kort botid i Norge.

Men i Norge blir både en 45-årig analfabet og en 20-årig student «en somalier». Få klarer å skille mellom førstegenerasjon og annengenerasjon. Og hvordan skulle de det – når justisminister Knut Storberget blir sitert på at «somaliske menn godtar tortur av jenter». Eller når arbeidsgivere sier til vikarbyråer at de ikke vil ha somaliere. Det må være en grunn. Det ambulansesjåførene fra Ullevål sykehus så da de kom til Sofienbergparken, var en somalisk mann.

Fra fengsel til bystyre.

En desemberdag i 2001 ble den 18 år gamle skoleeleven Hamsa Mohamed satt i varetektsfengsel. Sammen med seks andre somaliere i Norge ble han mistenkt for å ha bidratt til å finansiere terrorangrepet i New York. Alt han hadde gjort var å sende penger hjem. Nå er Hamsa Mohamed (24) nyvalgt varamedlem av Oslo bystyre. Sosiologistudenten har en blogg. Der ber han folk om å google «somaliere» og presenterer selv et utvalg overskrifter: «Somaliere definert som et problem», «Somaliere i særstilling», «Få vil ha somaliere», «Skal fange opp farlige somaliere».– Mange somaliere spør: Hva er feilen med oss? sier Hamsa.

Studenter med somalisk bakgrunn er fortsatt underrepresentert i forhold til andre innvandrergrupper. Men det kommer flere år for år, og Hamsa tror de er av dem som kommer til å klare seg best. – Jeg tror somaliere kommer til å bli en av de tøffeste gruppene, sier han. Dårlig rykte kan også motivere.– Mange vil streve hardt for å unngå å gjøre feilene andre har gjort. Da politiet i vinter og vår jaget en serie-voldtektsmann av afrikansk opprinnelse, ringte journalister til Hamsa i Somalisk Studentforening. I årevis har han fått de samme spørsmålene – om hva som er feil med somaliere, om somalisk kultur. Men han forlot Somalia som 6-åring og kan ikke så mye om det.

T-banenomade.

Etter to år i flyktningeleir i Etiopia, ble Hamsa som 8-åring gjen-forent med sin mor i Norge. Det var i 1990. Faren var død etter å ha blitt deportert fra Saudi-Arabia og deltatt i geriljakrig i Nord-Somalia. Hverken Hamsas mor eller stefar hadde jobb i Norge. De snakket ikke norsk og kunne ikke hjelpe med lekser. Etter hvert hadde han ni søsken. Det var lite tid og plass til ham hjemme. Da han var 15 år, bestemte resten av familien seg for å dra tilbake til Nord-Somalia. Hamsa ville være i Norge og fikk en somalisk verge, en klansøster.Han ble en av de tøffe gutta og gjorde som mange andre som er splittet mellom to kulturer: så mye på MTV og fant trøst i kule gangsterrappere i New Yorks ghettoer. Han sier selv at det lett kunne gått galt med ham. – Men jeg hadde flaks med miljøene jeg kom inn i og med vennegjengene.

Nå tar han en bachelor i sosiologi, leser alt fra samenes historie til Emile Durkheim, jobber som statsautorisert tolk, sitter i styret i Oslo SV og er nestleder i partiets internasjonale utvalg.Men han vet ikke så mye om Somalia, husker ikke stort fra sine seks år i landet. Han vet mer om livet som T-banenomade i Oslo enn som kamelnomade i Afrika. Hamsa har bodd på Grønland, Tøyen, Lambertseter, Romsås, Grorud, Mortensrud. Når han skal leie bolig, ser ikke folk en student med politiske verv, men en svart mann. En somalier – potensielt farlig, garantert blakk.– Jeg må ofte forklare hvor jeg er fra før den som skal leie ut, kan avgjøre om jeg får komme til visning. En utleier jeg møtte før sommeren, åpnet med å si at han ikke godtok det som kalles sosialgaranti.

Ali Somali.

Den somaliske underklasse ble varslet i en FAFO-rapport i 1995 og er stadfestet av mye statistikk siden. I dag er ledigheten blant somaliere over åtte ganger så høy som blant etniske nordmenn. Andre kvartal i år var den på 21 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.Forklaringene lyder: Mange er analfabeter, halvparten av de 18 000 har kommet til Norge de siste fem årene, 70 prosent er under 30 år, andre folkegrupper har hatt tilsvarende problemer i starten. Javel. Likevel undrer man seg. Er det noe med kulturen? Er somaliere et folkeslag med lavere moral og slapp karakter? Etter diverse samtaler med somaliske menn, gjør jeg et forsøk på å beskrive en Ali Somali:

Han er en sosial mann som hilser på de fleste. «Vi er sånn som nordmenn er når dere drikker». To somaliske kamerater på kafé vil aldri betale hver for seg. Den som har penger, betaler. På en somalisk kafé på Grønland betaler bare de som har jobb. Han liker å fortelle historier og diskutere. Rykter og jungeltelegrafen har stor betydning. Noen lar være å fortelle at de har fått en god jobb, det vil straks utløse enda flere telefoner fra hjemlandet med mas om penger.Han er stolt. Hvis han har hatt høy status i hjemlandet, vil han ikke ta en hvilken som helst jobb her. I den tradisjonelle nomadekulturen settes frihet høyere enn arbeid. Han er ingen organisert mann. Det faller ham ikke naturlig å legge planer. Han liker å reise. På fremmede steder bor han hos et medlem av sin klan. Klanfellesskapet er et trygt sikkerhetsnett, men også et onde som driver frem konflikter og hindrer samarbeid.

For de fleste spiller religion en stor rolle. Og for den strengt religiøse står alt han trenger å vite i Koranen. Derfor er han lite opptatt av å følge med i det norske samfunnet. Han er en fredelig, rettskaffen mann. Men han anser alt han får som en gave fra Allah – slik kan det forsvares å utnytte et system økonomisk. Dessuten er han vant til å tenke på myndigheter som en fiende som ikke er til å stole på. Politiets handlinger er en gåte for ham. De stopper tilfeldig ungdom og spør hva de driver med. Men når to menn tas med 115 kilo khat i bilen ved Svinesund, settes de fri. Når en mann i militæruniform trekker kniv på 7-Eleven og risper en ansatt på halsen, blir han tatt av politiet. Men neste dag er han en fri mann. Likevel er det ikke som i Afrika, der saken er ute av verden hvis ingen hevner seg. Hvem forklarer ungdommer at alt du gjør her vil påvirke din fremtid?

Det norske hus.

Bak køen av rusede nordmenn utenfor Blå Kors, innerst i det lugubre portrommet, finnes en dør. Nedtagget, uten noe skilt. Det er døren til Somalisk Velferdsforening. Her spiller somaliere biljard, dunker dominobrikker i bordet, diskuterer situasjonen i Mogadishu. En mann blir fornærmet av at jeg kaller ham somalier. Han napper sitt norske pass opp fra innerlommen, presenterer seg som 40-årig sveiser og sier: – Dere blir ikke fornøyd før vi har ski på beina. En 22-åring snakker om drømmen om å bli ambulansesjåfør, men han tror det er umulig. Han kan aldri få den samme sosiale mobiliteten som en nordmann, sier han. – Ser du på Rikets Røst? Det er et bra program.En kar står og fomler med innstillingen av et TV-apparat. Han har flekkete bukse og nedslått blikk. Noen spør om jeg kan ordne en jobb til ham. Ahmed har ingen form for utdannelse. Men nå har han fått oppholdstillatelse, og han kan skrive navnet sitt. Han skriver «Abdigadir Ahmed» født 1978, kan jeg ordne noe?

Alene i landet, tre år i et mottak på Kongsvinger, flyktet på grunn av krigen. I dag tok han bussen til Oslo. For det er vel flere muligheter her? Hvorfor kunne han ikke brukt de tre årene til å lære seg noe norsk? Det er ikke lett å motivere seg når du ikke vet om du får bli i et land. Det er laget talløse rapporter om somaliere. «Somaliere i Norge» oppsummerer erfaringer fra tre offentlig støttede hjelpeprosjekter rettet mot folkegruppen. Her heter det at somaliere, stilt overfor en myndighetsperson, vil nikke høflig til hans forslag. For siden å handle helt annerledes. At ikke alle skilsmisser i det somaliske miljøet er fiktive. At somaliere har urealistiske forventninger til boligstandard. Leieboerforeningen har derfor kurset somaliere i hvordan man bor i «Det norske hus» og forholder seg til sine naboer. Somaliere vasker nemlig husene sine feil (fare for sopp), henger tunge gardiner for vinduene og lar barna være sent oppe, heter det.Men hvor går grensene for integrering?

Mekka og Ronaldo.

Abdulkadir Ibrahim synes nordmenn maser for mye om integrering. I blokkleiligheten hans på Lørenskog henger tunge gardiner for vinduene i stuen. Men i gangen henger en rosemalt fjøl fra Øyer med innskriften: «Takk til Abdul, fotballtreneren vår».I en flyktningleir i Etiopia fikk han høre at Norge var verdens beste humanitære land. Etter fem dager i Øyer asylmottak høsten 1998 spurte han: Hvor er Lillehammer fotballklubb? Han var godkjent FIFA-dommer og begynte å dømme småguttekamper. Han kjøpte seg en språkkassett, og etter tre måneder var han morsmålslærer. Han har jobbet som postmann, avisbud, oppvaskhjelp – ikke akkurat drømmen for en mann som er utdannet veterinær og studerte psykologi i Mogadishu på 80-tallet. Men det viktigste for ham er å være en god far.– Abdi! Du har trening! roper han. Ibrahim er ingen typisk somalisk mann. Han er et utpekt forbilde. En far som bruker tid med sine seks barn. En far med en plan! Særlig for den gudbenådede fotballspilleren Abdisalam (16).– Barn trenger foreldre. Jeg og barna er venner. I Somalia er far sjefen og må ikke forstyrres. Her er det annerledes.

Det utgjør en ganske stor forskjell om faren din har sittet oppe halve natten og tygget khat, eller om han kjører deg Østlandet rundt på fotballkamper. Abdisalams foreldre har stått på sidelinjen og ropt heia, heia i mange år. Under en guttelandskamp mot Sverige i Tromsø ble Abdisalam kåret til banens beste og fikk tilbud fra norske og engelske klubber. I vår ble han kjøpt av Manchester City. Nå reiser han fra gutterommet på Lørenskog – rommet han deler med storebroren, rommet med to plakater over sengen: Et stort bilde av Mekka. Et mindre av Ronaldo.

I hjemlandet er det ikke lett hverken å spille eller se på fotball. Slik refererte flere medier en episode fra en kino der folk var samlet for å se en Premier League-kamp: «De maskerte islamistene åpnet ild og skjøt over hodene på dem som var samlet i kinoen. 25 ble arrestert og fikk sine hoder barbert. Hendelsen fant sted i Buulo Burde-distriktet i Hiiran-regionen, der islamister har kontrollen og har forbudt folk å se på sport». To ganger i uken samler Abdulkadir Ibrahim somaliske ungdommer til fotballtrening – ungdom som aldri ville blitt meldt inn i et vanlig idrettslag. Det har tatt ham tre år å lære de somaliske foreldrene hva kontingent, dugnad og frivillig innsats betyr.Mange hjelper somaliere med å fylle ut skjemaer og fortelle om syv dagers klagefrist. Men hvem forklarer reglene i samfunnet og forklarer hvordan idrettslag fungerer? – Byråkratiet i Norge passer dårlig for somaliere, mener Ibrahim.– I Norge tar det to år å åpne en restaurant. I England tar det én uke. He, he.

Sosialhjelpens felle.

Det er langt mer næringsvirksomhet blant somaliere i England enn i Norge. Og i østafrikanske land som Kenya og Etiopia er det somaliere som står bak mye av den økonomiske aktiviteten. Enkelte kaller somalieren Afrikas jøde.I USA skiller ikke somaliere seg negativt ut. Det fikk kulturkomiteen på Stortinget se da de studerte amerikansk integrering under en reise i vår. På en fabrikk i Kentucky møtte de hardt arbeidende somaliere.– Alle gjorde det bra og var i jobb, sier Saera Khan (Ap). Hun mener at norsk integrering har fungert dårlig fordi folk blir passivisert og lurt inn i en stakkarsliggjøring.– Det er synd på deg, kom skal vi hjelpe deg, sier vi. Sosialhjelpen gjør folk til medlem av underklassen, mener Khan. BI-stipendiaten Fahad Awaleh har studert i California og mener at nordmenn i større grad enn amerikanere er opptatt av hvor folk kommer fra. – Nordmenn setter folk i bås, i stedet for å forholde seg til den enkelte person. Awaleh er siviløkonom, tar doktorgrad i strategi og logistikk og er håndballspiller på elitenivå. Han har opplevd slengbemerkninger på idrettsbanen og er vokst opp med spørsmålet om hvor han egentlig er fra. – Stygge bemerkninger har bare gjort meg sterkere. Hindringene er egentlig ikke så mange. Det er bare å sitte på lesesalen og lese kjedelige bøker. På BI er det ingen som spør hvor jeg er fra.

Å sette i bås.

Til motivasjonsseminaret for unge somaliere har inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen meldt avbud.I stedet er det hans politiske rådgiver Hadia Tajik som snakker om alle de ledige jobbene i Norge. Hun minner om det gamle Ap-slagordet «Gjør din plikt, krev din rett» og sier til somalierne at de ikke må ta nei for et svar. – Kvalifiser dere! Bli ledere, hvis dere ønsker det. I pausen er tre ivrige karer raskt fremme ved Politihøgskolens stand. De er bekymret over at svømmeferdighet er et inntakskrav. – Ta et svømmekurs. Ta kontakt med oss så skal vi hjelpe, forsikrer en blid politimann. Etterpå spiser alle pizza. En spør meg:– Hvor bor du? – Godlia. – Er ikke det litt ghetto 'a? Tveita-gjengen og greier.Jeg kom til å huske hva en 19-åring jeg traff utenfor den somaliske moskeen i Trondheimsveien hadde sagt. Han klaget i en aggressiv tone på at mediene setter alle somaliere i bås, før han sa: – Kurdere er voldtektsmenn. Men ikke somaliere.

Gå til kilden:
aftenposten.no
09.10.2007
 

Frp-samarbeid splitter opposisjonen

En mindretallsregjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke få Venstres støtte, slo partileder Lars Sponheim fast etter at Stortinget hadde konstituert seg mandag.

– Jeg ønsker et regjeringsskifte av hele mitt hjerte, men ikke for enhver pris. Venstre har landsstyrevedtak om at partiet ikke skal være støtteparti eller delta i regjeringer der Arbeiderpartiet og Frp er med. Vi vil ha en regjering av sentrumspartier og Høyre, sier Sponheim til NTB.

– Ta ikke for gitt

Han sier det er viktig å få fram dette budskapet fordi Frp og Høyre synes å ta det for gitt at Venstre vil være et støtteparti for en slik regjering.

– Å ta Venstres støtte for gitt, er å gjøre opp regning uten vert. Frp forstår ikke den historiske rolle sentrum har spilt i norsk politikk, men det burde Høyre gjøre, sier Sponheim.

Venstres leder vil heller støtte en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet enn det han kaller en mørkeblå regjering fordi Ap etter hans mening vil ligge nærmere sentrum i norsk politikk enn en regjering der Frp er med.

– Et klart valg

Frp-formann Siv Jensen reagerer skarpt på Sponheims uttalelser og mener at han i praksis har gitt opp målet om å få byttet ut dagens rødgrønne regjering med en ikke-sosialistisk regjering.

– Det er et klart valg, selv om jeg har litt problemer med å forstå det, siden jeg trodde Venstre hadde definert seg som et borgerlig parti, sier Jensen.

Hun mener det er urealistisk å tro på en borgerlig regjering uten Frps deltakelse.

– Jeg tror man forsøker å oppheve noen tyngdelover ved å undervurdere Frps størrelse kraftig. Man kommer ikke forbi Frp hvis man ønsker en ny ikke-sosialistisk regjering i Norge, sier Jensen.

Svar på tiltale

KrF-leder Dagfinn Høybråten mener Sponheims uttalelser er et svar på Siv Jensens uttalelse om at det ikke er så farlig hvem som sitter i regjering bare Frp er med.

– Hun uttalte seg som om hun baserte seg på støtte fra Venstre. Det er vel også et svar på tiltale til Høyre-leder Erna Solberg som har snakket om en firepartiregjering uten at det er grunnlag for det, sier Høybråten.

Selv står Kristelig Folkeparti fast på sitt standpunkt fra 2005 om at det ikke er noe politisk grunnlag for å regjere sammen med Fremskrittspartiet.

– Før valget i 2005 meldte vi at vi først og fremst ønsket en samling i sentrum, samtidig som vi ønsket å søke samarbeid med Høyre. Men vi så ikke at det var noe politiske grunnlag for å regjere sammen med Frp. Situasjonen er den samme i dag, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.

– Frp har skiftet formann, men ikke politikk. Når det gjelder synet på avgjørende spørsmål som miljø, fattigdom og menneskeverd, er avstanden mellom KrF og Frp altfor stor, fortsetter han.

– Lite konstruktivt

I Høyre utløser Lars Sponheims utspill skuffelse.

– Dette er lite fruktbart og skaper usikkerhet om hva Venstre vil, sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner.

Han beklager at Venstre allerede nå, to år før stortingsvalget i 2009, «utsteder dekreter» om hvem partiet ikke vil samarbeide med.

– Vi mener partiene på ikke-sosialistisk side må bruke tiden fram mot 2009 til å se hva de kan samarbeide om, ikke med hvem de kan samarbeide, sier Sanner.

– Det fullendte kaos

Han beklager også at Siv Jensen reagerer så kraftig på Sponheims utspill. Jensen sa mandag at det å stemme på Venstre er det samme som å stemme på det fullendte kaos, fordi partiet ikke stiller seg bak et realistisk regjeringsalternativ.

Høyres nestleder erkjenner at den politiske avstanden mellom Frp på den ene siden og Høyre, Venstre og KrF på den andre er stor på sentrale politiske områder som miljø, innvandring/integrering og distriktspolitikk. Han tror likevel det er mulig for partiene å nærme seg hverandre.

– Høyre vil videreføre samarbeidsstrategien. Vårt mål er at velgerne i 2009 skal vite at det er et ikke-sosialistisk, borgerlig regjeringsalternativ, sier Sanner.

Kilde: (ANB-NTB)

08.10.2007
 

Israel vil støtte en deling av Jerusalem

Spørsmålet om Jerusalem er sett på som et av de viktigste stridstemaene i konflikten mellom Israel og Palestina.

Som en del av forhandlingene mellom begge parter i konflikten har Israel foreslått å overgi mange av de arabiske nabolagene i Jerusalem til palestinerne, opplyser Ramon.

Ifølge den stedfortredende visestatsministeren kan palestinerne da etablere en hovedstad for en fremtidig stat i sin sektor av byen.

Til gjengjeld ønsker Israel at det internasjonale samfunnet, inkludert arabiske land, anerkjenner Israels suverenitet over jødiske nabolag i byen.

Ramon sa mandag at statsminister Ehud Olmerts koalisjonsregjering vil støtte en slik avtale. Forslaget går ut på at palestinerne får kontroll over palestinske nabolag i Jerusalem der til sammen 170.000 palestinere bor, men Israel vil ikke overføre kontrollen over Den hellige by.

Israel erobret Jerusalem fra Jordan under seksdagerskrigen i 1967 og en FN-resolusjon krever at Israel trekker seg ut av områdene som ble erobret under krigen.

Kilde: (© NTB)

08.10.2007
 

Musikk har ikke hudfarge

- Jeg har møtt folk som sier at hvite ikke kan synge blues, og det er bare tull. Akkurat som om jeg aldri skulle kunne synge stev? Selvfølgelig kan jeg det. Det finnes ikke \"svart\" eller \"hvit\" musikk. For meg har ikke musikk noen hudfarge, sier den norsk-gambiske artisten Haddy N\'jie.

Debutplaten \"White Lies\" fra 2005 ble beskrevet som \"stille torden\" av en anmelder. Denne uken kommer oppfølgeren \"Welcome Home\". Selv hører Haddy like gjerne på Egil Monn-Iversen som på Kelis, og må innrømme at hun liker den nyeste låten til Hellbillies. Men det er bluesen som ligger i bunnen for musikken hun selv lager.

- Det ligger nok i magen på meg, selv om jeg ikke har hørt mye på blues tidligere. Men bluesen rører noe allmennmenneskelig, akkurat som folkemusikk gjør, mener Haddy.

Queendom i Polen.

Fra før er Haddy N\'jie kjent fra teater- og standupgruppen Queendom, som består av fem svarte kvinner med tokulturell bakgrunn. Gjennom åtte år har de herjet med fordommer rundt innvandring, omskjæring, asylsøknader og ordet neger. Nå er gruppen nylig kommet hjem etter å ha gjort show i Polen.

- Det var ganske spesielt å spille stand-up for folk som ikke skjønner hverken norsk eller engelsk. Vi måtte bruke veldig mye kroppsspråk og forenkle ting en del, men det gikk ganske fint.

1. november blir Queendom igjen å se på scenen med nytt show. Denne gangen blir det en rent musikalsk forestilling under Oslo World Music Festival, men med den samme satiriske brodden.

Ikke bare NRKs feil.

Haddy er utdannet journalist, men hoppet av Dagsrevyen-karrière i oppstarten. Den siste uken har NRK fått kraftig kritikk for å ikke satse nok på flerkulturelle journalister. Haddy N\'jie mener statskanalen ikke har all skylden for at TV-høsten er så godt som helhvit.

- NRK er en tung organisasjon, der det tar lang tid å skape endring. Dessuten er vi fortsatt i Norge, der innvandringen er relativt ung, og det er ikke så mange flerkulturelle journalister ennå. Den nye stipendordningen er interessant. Men det er tungt å være rekruttert som \"flerkulturell journalist\" - du må jobbe så hardt, og du blir så synlig, sier Haddy N\'jie, som nå frilanser som kommentator for Dagbladet.

Livredd tenåringer.

Tidligere har Haddy drevet med frivillig arbeid blant afrikanske ungdommer i Oslo. De siste ukene har hun turnert med Rikskonsertene på ungdomsskoler i Møre og Romsdal. Konsertserien handler om å finne frem selvtilliten, å tørre å ta frem de talentene man har. Haddy har fortalt 14- og 15-åringer om sin egen oppvekst som svart jente på Kolbotn, og veien mot å tørre å synge. I november blir det osloskolenes tur.

- Det har vært fantastisk, både å få reise rundt i distriktene i Norge og å få møte så mange fine folk. Jeg har jo vært livredd for tenåringer siden jeg var tenåring selv, og det treffer meg fortsatt innimellom når jeg står der. Men jeg har alliert meg med søsteren min på 13 år og bedt henne si fra hvis hun hører noen si at jeg driter meg ut, så jeg får snike henne inn på noen Oslo-konserter også. He-he.

Kilde: aftenposten.no

07.10.2007
 

Vil tilby irakiske tolker asyl

Ifølge britiske medier kommer tilbudet til oversetterne og deres familier etter trusler som følge av at de har arbeidet med britene. Men tilbudet om opphold i Storbritannia blir kun gitt til oversettere som har jobbet med de britiske styrker i minst ett år.

– Statsministeren er overbevist om at dette er det riktige å gjøre, sier en diplomatisk kilde til avisa The Sun.

Det er ventet at statsminister Brown vil kunngjøre tilbudet under en tale i Underhuset mandag, skriver The Times.

Danmark, et annet av landene som har styrker i Irak, er nå i ferd med å evakuere en ny gruppe irakere, som skal være i livsfare fordi de har arbeidet for danske myndigheter og det danske forsvaret i Irak.

Avisa Information skriver at det dreier seg om en gruppe sjåfører, rengjøringsfolk og andre servicemedarbeidere. Gruppen på rundt 80 personer er på vei til Danmark med sine familier.

Kilde: (ANB-NTB-AFP)

07.10.2007
 

– Dette er grotesk

Torsdag dumpet et svært uønsket flygeblad ned i postkassen til Kristina Standal i Kodal. Innholdet gjorde henne kvalm.
– Det er greit med politiske meninger, men dette er så rasistisk at jeg har lyst til å anmelde det, sier Standal.


Kraftig kost
\"
En innvandrerfiendtlig organisasjon, med sete i Vestfold, har distribuert flygeblader med et innhold og en uttrykksmåte som Kristina Standal reagerer kraftig på.
– Det er greit at organisasjoner vil profilere sine meninger, men dette er helt grotesk, sier Standal.
På hjemmesiden til organisasjonen skrytes det av at de har delt ut 40.000 flygeblader i alle landets fylker unntatt Finnmark.
Flygebladet som Standal fikk i posten omtaler en voldtektsbølge, hvor organisasjonen konstaterer at to av tre anmeldte voldtektsmenn i Oslo er ikke-vestlige innvandrere. Det vises videre til overgrep begått i Sandefjord. På hjemmesiden henvises det også til de siste dagers voldsepisoder i sentrum av Sandefjord, hvor det slås fast at det er ikke-vestlige innvandrere som står bak.
På flygebladet, merket \"Norge fritt, Norge hvitt\", er en angivelig ettersøkt voldtektsmann avtegnet og en blodig kvinne er avbildet.
Organisasjonen er registrert som et politisk parti i Brønnøysundregistrene, og de tar sikte på å stille til valg ved stortingsvalget om to år. Partiet har et punkt på partiprogrammet – stopp innvandring.


Over streken
\"
– Det er kanskje dumt å gi dette oppmerksomhet, for det er vel det de ønsker. Men jeg regner med det er flere enn meg som reagerer på innholdet. I min familie er det flere som ble forbanna da de fikk vervekampanjen i posten, forteller hun.
Standal synes det må være lov å profilere seg, men mener denne organisasjonen har gått langt over streken.

Kilde: sandefjords-blad.no

07.10.2007
 

Betydelig styrking av utlendingsforvaltningen

UDIs budsjett økes med 82 millioner kroner slik at direktoratet vil kunne behandle vesentlig flere utlendingssaker enn UDI forventer å få inn.
 
– Regjeringen foreslår å styrke saksbehandlingskapasiteten i UDI og UNE med 119 millioner kroner i 2008. Målet er kortere saksbehandlingstid og bedre service til brukerne, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding.

Reduserer saksbehandlingstiden
For å kunne redusere saksbehandlingstiden i UDI og UNE, må flere forhold legges til rette. Det er spesielt viktig at saksbehandlingskapasiteten er tilstrekkelig til at nye saker raskt kan tas unna, uten at det går på bekostning av rettssikkerheten.
Satsingen på 119 millioner kroner skal sikre hurtigere saksbehandling, uten at dette går ut over grundigheten i behandlingen av den enkelte sak.
 
– En styrking av UDI med 82 millioner kroner gjør det mulig å behandle vesentlig flere saker enn UDI forventer å få inn. Regjeringen legger således til rette for en betraktelig nedbygging av antallet ubehandlede saker, sier statsråden. UNE styrkes med 37 millioner kroner slik at de kan håndtere både økt saksinngang og en mer komplisert saksportefølje.
 
Regjeringen har i tillegg foreslått bevilget 10 millioner kroner for å styrke arbeidet med hjemsendelse av de som ikke oppfyller kravene til beskyttelse, eller som oppholder seg ulovlig i Norge. 
 
Videreutvikling av elektroniske saksbehandling
Regjeringen foreslår også å bevilge 34 millioner kroner til videre utvikling og implementering av et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen. Systemet vil etter hvert som det tas i bruk bety mer effektiv saksbehandling, redusert administrasjon, hurtigere dokumentflyt, bedret samordning og ikke minst bedre brukerservice.
 
Styrker kompensasjonsordningen for vertskommuner
Regjeringen er også opptatt av at vertskommuner for asylmottak skal kunne få dekket utgiftene som følger av å ha asylmottak i kommunen, og foreslår å styrke kompensasjonsordningen for vertskommuner med 10 millioner kroner.
 
– Dette er et viktig og nødvendig løft for små kommuner som er pålagt en stor del av et nasjonalt ansvar, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen.
 
 
Kilde: UDI
 
 
06.10.2007
 

Opphold i Norge etter mishandling i ekteskap

I vurderingen av slike saker legger utlendingsmyndighetene kvinnenes opplysninger til grunn. Ingen utenlandske kvinner skal være nødt til å leve i et voldelig ekteskap av frykt for å miste oppholdstillatelsen, skriver UDIs direktør Ida Børresen i et innlegg i Bergens Tidende 2. oktober.
 

Bergens Tidende har i et oppslag i 29. september skrevet om situasjonen til utenlandske kvinner som utsettes for mishandling eller utnyttelse etter å ha giftet seg med norske menn. Utlendingsdirektoratet (UDI) kan forsikre om at alle opplysninger om mishandling blir grundig vurdert i saksbehandlingen. Regelverket setter en lav terskel for å innvilge oppholdstillatelse til kvinner som har blitt utsatt for mishandling i samlivet og som derfor ønsker å bryte med ektefelle eller samboer, og det følger vi.
 
Oppholdstillatelse til utenlandske kvinner som flytter fra sine ektefeller eller samboere på grunn av mishandling i samlivet blir vurdert på selvstendig grunnlag. De fleste kvinner som har opplyst at de har vært i denne situasjonen, har fått oppholdstillatelse i Norge. Tall fra 2006 viser at flere kvinner har fått opphold i Norge selv om de har bodd i Norge i en kort periode. Disse kan få opphold for eksempel gjennom familiegjenforening med egne barn, eller fordi kvinnen vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet på grunn av samlivsbrudd.
 
Den såkalte mishandlingsparagrafen i utlendingsforskriften blir først vurdert når forhold som nevnt over ikke gir grunnlag for opphold.  Av de vel 80 kvinnene som i 2006 ble vurdert i henhold til denne bestemmelsen, fikk over 60 opphold. Dette bekrefter at mishandlede kvinner som etter kort tid i Norge bryter ut av samlivet, får oppholdstillatelse i Norge.
 
Kilde: UDI
06.10.2007
 

Burma-protester over hele verden

Juntaen skal få vite at verden følger med og ikke har glemt, sier Amnesty International, som står bak demonstrasjonene.

– Vi må opprettholde presset mot myndighetene i Burma for at de skal stoppe volden mot demonstrantene og løslate samvittighetsfanger, sier Amnestys leder Irene Khan.

Oppslutningen om demonstrasjonene i asiatiske byer var varierende. Rundt hundre mennesker demonstrerte foran Burmas ambassade i Bangkok, i Taipei trosset flere hundre en sterk tyfon og fremmet krav om internasjonal innsats mot juntaen. I Tokyo ble hele markeringen avlyst. Arrangørene sa de var fornøyd med et utkast til FN-resolusjon som fordømte juntaens overgrep.

I de australske byene Sydney og Melbourne deltok 200-300 personer, mange av dem eksilburmesere, i protestmarsjer med krav om løslatelse av alle politiske fanger i Burma.

I Oslo demonsterte flere eksilburmesere utenfor Kinas ambassade i håp om å få Kina til å legge press på Burmas militærregime.

Det var også tillyst demonstrasjoner lørdag i en rekke byer i Europa og Nord-Amerika.

Kilde: (© NTB)

06.10.2007
 

Størst av alt er friheten

Om den opprinnelig var ment som det, så har hijaben mislykkes. Og vi som bruker dette etter hvert så kontroversielle hodeplagget, gjør det heller ikke av hensyn til mannen.

Hijaben bruker jeg ikke fordi jeg er underordnet mannen, jeg bærer den fordi jeg er underordnet Gud.

Jeg tror rett og slett at Gud vil at jeg skal dekke til håret mitt.

Det er rørende å se hvor opptatt Hege Storhaug er av muslimske kvinners rett til frihet.

Hun er så opptatt av vår frihet at hun vil nekte oss i å kle oss som vi ønsker, utøve religionen vår slik vi føler er rett og ikke minst nekte oss en plass i det offentlige rom, på skoler og i det offentlige arbeidslivet.

Jeg er enig med Storhaug i en ting, og det er det er feil å sammenlikne hijaben med det norske skautet. Det er mer riktig å sammenlikne det med nonnens hodeplagg.

Den eneste forskjellen mellom nonner og norske muslimske kvinner, er at vi går litt mindre tildekket. I likhet med hijaben er nonnedrakten et religiøst plagg. Storhaug kan gjerne argumentere for at hijaben er et politisk og ikke religiøst symbol.

Men for oss som bruker hijab hver dag, er det bare et plagg. Et religiøst plagg.

Det begynner å bli uhyggelig undertrykkende når andre går inn for å fortelle oss at måten vi praktiserer religionen vår på, ikke har en plass i det norske samfunnet.

For det spiller ingen rolle at Storhaug og andre islamkritikere tolker hijaben som et religiøst-politisk symbol skapt for å segregere kvinnen fra mannen.

Det som er viktig hvis man har muslimske kvinners beste velgående i tankene, er hva vi som bruker hijaben legger i bruken av det.

Og det eneste som avgjør hvordan hijab-bruken begrenser oss som samfunnsborgerer, er hvordan samfunnet rundt oss oppfatter oss.

I den grad det finnes barrierer for oss i utdanning og arbeidsliv, skapes de ikke av hijaben, men av de fordommer og holdninger skapt av fundamentalister som Storhaug.

Det som kjennetegner en fundamentalist er at det bare finnes to veier å gå, en rett, en gal.

Når Storhaug sier at muslimske kvinner har to muligheter \'enten å gå med hijab og snu ryggen til det vestlige samfunnet du bor i, eller ta av deg hijaben og omfavne friheten,\' minner det om retorikken til skjeggbefengte fundamentalister i andre deler av verden.

Vi kan ikke ta det på alvor når sånne typer foreslår å tvinge kvinner til å ta på eller ta av seg et plagg. Sånne mennesker voldtar vår frihet.

Jeg har aldri helt forstått Storhaugs misjon. Hvem er det Storhaug tror hun er ute i tjeneste for: muslimske kvinner eller det vestlige samfunnet?

Uansett hva hun prøver på, har hun mislykkes. Muslimske kvinner trenger ikke hjelp, og spesielt ikke fra en som ønsker å hindre oss i å uttrykke vår identitet.

Og Storhaug bare undergraver det vestlige samfunnets kjerneverdier når hun går inn for en innskrenking av demokratiske rettigheter som religionsfrihet.

Størst av alt er friheten. Friheten til å få kle seg som man vil og utøve religionen sin slik man selv føler det er riktig.

 

Kilde: dagbladet.no

06.10.2007
 

Vil ha Obiorabyste på Solsiden

Klokken 15.00 lørdag planlegger medlemmene i nettverket å arrangere en «offisiell» åpning av plassen. De vil da henge opp et skilt med «Obioras plass» på en lyktestolpe utenfor Østbyen servicekontor i Bassengbakken på Solsiden.

- Vi bestemte oss for å døpe stedet Obioras plass i forbindelse med ettårsmarkeringen av Obioras død, og nå skal vi ha en åpningsmarkering, sier Hallgeir Opdal i nettverket Respekt.

Søker kommunen

Ifølge Opdal er nettverket i ferd med å sende et formelt forslag til kommunen om at adressen, som nå heter Bassengbakken, omdøpes til Obioras plass.

- Vi forventer at saken får en positiv behandling. Det som skjedde med Obiora har berørt hele Trondheim, og derfor er det naturlig å omdøpe plassen, mener Opdal. En navneendring vil imidlertid etter det Adresseavisen får opplyst fra medlemmer i kommunens Kulturkomité være en svært lang prosess, der det stilles mange krav til at en person skal få et sted oppkalt etter seg. Hallgeir Opdal tror stedet vil bli hetende «Obioras plass» på folkemunne uansett.

Kunstverk

I tillegg til navnebyttet, vil Respekt også ta initiativ til at det lages et kunstverk i form av en byste eller et monument for å minnes Obiora.

- Vil vil innkalle kunstnere, kommunen og alle andre interesserte til et møte om dette i løpet av høsten, sier Hallgeir Opdal. Hensikten med navneendringen og kunstverket er både å minnes Obiora og å protestere mot det Respekt mener er offentlig diskriminering, politivold og rasisme.

- Tror dere alle vil være enige i disse forslagene?

- Sikkert ikke. Men generelt er befolkningen i Trondheim så opprørt over det som har skjedd at vi er sikre på å ha støtte hos et flertall. Alle vi har snakket med synes dette er gode ideer, forsikrer Opdal.

Gå til kilden: adressa.no

06.10.2007
 

Truet med voldtekt

– Jeg fikk sjokk, ble redd og begynte å gråte.

Anja Hageler, kjent som modell og friidrettsutøver i Tromsø, opplevde tirsdag sitt livs mareritt da hun sjekket postkassen.

Da hun åpnet brevet som hun trodde kom fra tanteungen, viste det seg å inneholde de groveste trusler man kan tenke seg:

Over en hel maskinskrevet side beskrives det inngående hvordan hun skal utsettes for grove seksuelle overgrep og mishandles på en måte som ville fått døden til følge.

«Om det er tomme trusler? Ikke håp for mye. Når vi skal gjøre det? Når du minst aner det,» skriver personen eller personene bak brevet.

Brevet inneholder også rasistiske utsagn.

Formuleringene gjør det helt tydelig at det er hennes jobb i det tromsøbaserte modellbyrået Arctic Models som har utløst trusselbrevet.

Lokalkunnskaper

– Jeg tror det at jeg er tilknyttet Arctic Models har gjort utslag, men de skal ikke få lov til å skremme meg, sier Anja Hageler til Nordlys.

I brevet framgår det også at avsenderen har god kjennskap til Anjas liv og rutiner.

De vet hvor hun bor, beskriver hva hun gjør om dagene og hvor hun jogger.

«Vi er fire menn som ofte kjører til og fra byen. Vi har sett deg joggende opp Langnesbakken,»

heter det blant annet i brevet.

Det står også at de gleder seg til å pine henne.

Politianmeldt

– Jeg tar dette på alvor, og har politianmeldt saken. Men jeg har bestemt meg for å ikke la meg skremme, sier Anja Hageler.

Hun kommer fra Steinkjer, men har bodd ni år i Tromsø. Da hun fikk brevet var hun heldigvis hjemme på Steinkjer.

Posten fikk hun videresendt dit.

– Det hadde nok føltes enda verre om jeg var i Tromsø. Men det er veldig ekkelt, og jeg kan ikke forstå hvem som kan gjøre noe slikt. Jeg har ingen fiender, ingen eks-kjæresten som er sint på meg, sier Hageler.

Som på film

De siste ni årene har hun bodd i Tromsø, og har aldri opplevd rasisme. Hun er derfor sjokkert over at det noen kan finne på å sende noe slikt.

– I koselige Tromsø trodde jeg ikke man skulle oppleve slik. Man ser at folk får slikt trusselbrev på film, men man skal ikke trenge å oppleve slik i virkeligheten, sier Hageler.

Fra neste høst håper Hageler å komme inn på Politihøgskolen, og derfor er hun på Steinkjer om dagen for å legge seg opp litt penger.

– Kanskje jeg har på politiuniform neste gang de ser meg. Da tør de i hvert fall ikke gjøre meg noe, avslutter hun.

Gå til kilden: nordlys.no

06.10.2007
 

Utpekt som butikktyv

- Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det var veldig ydmykende. De sa de hadde sett meg ta på et par joggesko og sokker på overvåkingskamera, og jeg fikk beskjed om å ta dem av meg, sier Rio-jenten.

Hun brast ut i gråt da hun ble beskyldt for å ha stjålet skoene.

BRUKTE SKO: Faktum var derimot at Luciene Santana og hennes norske mann Dagfinn Kåsin hadde vært innom butikken en uke tidligere og kjøpt tre par sko på butikken - noe hun kan vise kvittering på. Et av dem var joggeskoene hun gikk med på onsdag.

- Du kunne se at de var brukt. Likevel ba de henne vise kvittering som kunne bevise at hun hadde kjøpt skoene der, hevder Kåsin.

Han er sjokkert over den behandlingen konen fikk i butikken.

- Hvor ofte har du blitt stoppet fordi du går med sko som ser nye ut? Spør han.

Det har aldri skjedd meg. Jeg har heller aldri blitt spurt om å vise kvittering, sier Kåsinn, som er overbevist om at dette skyldes det han kaller den karakteristiske norske hverdagsrasismen.

HVERDAGSRASISME: Også Luciene mener hverdagsrasismen i Norge er sterk. I løpet av de fire årene hun har bodd her, har hun hele tiden følt at hun er blitt tildelt en oppmerksomhet som vanlige nordmenn slipper.

- Jeg merker det ofte når jeg går på butikker. Betjeningen holder et ekstra øye med meg. Det virker som de mistenker meg å stjele noe.

- Er det ikke bare du som overreagerer?

- Mange av dem jeg går på norsk-kurs med sier akkurat det slik samme. Det er rasismen. Slik er det å bo i Norge.

- VI HAR GJORT EN FEIL: Nils Tonning, administrerende direktør i G-Sport Bergen, vedgår at de har gjort en feil - men avviser at episoden hadde noe med rasisme å gjøre.

– Det vil jeg avvise på det sterkeste. Vi beklager hva som hendte, men avviser at det har noe som helst med hudfarge å gjøre.

– Lucienes Santans ektemann mener det var den norske hverdagsrasismen som viste seg?

– En slik debatt ønsker jeg ikke å begi meg inn på. Vi har et veldig sterkt fokus i butikkene våre på at vi ikke skal ha fordommer. Dette var en isolert hendelse, sier Tonning.

– Hvordan kunne dette skje?

– En butikkansatt oppfattet at hun hadde tilsvarende sko som dem vi solgte i butikken, og at de så helt nye ut. Vi har gjort en feil, sier Tonning.

Også Senterdirektør Ingunn Borgen Hansen beklager onsdagens hendelse.

– Det var en tabbe, men det skyldes ikke rasisme, sier Hansen, som mener noen personer oppfører seg rart uten at de vet det selv.


Gå til kilden: ba.no

05.10.2007
 

Merkelig fra Sjeggestad
ASHOK-SAKEN: Tvangsreturen av 13 år gamle Ashok til Sri Lanka i fjor har utløst sterk kritikk. Til forsvar har direktør i Utlendingsnemnda Terje Sjeggestad flere ganger påstått at tvangsreturen var helt i tråd med vurderingene også til det humanitære nemndmedlemmet - dette til tross for at dette nemndmedlemmet ikke hadde stemt for retur, men tvert om for å innvilge opphold.

I sitt innlegg 9. mai underbygger Sjeggestad denne merkelige påstanden med en ny merkelig påstand, nemlig at slik saken har utviklet seg etter returen har det gått helt slik også det humanitære nemndmedlemmet «egentlig» ønsket det. Nemndmedlemmene må ha krav på at deres deltagelse og vurderinger gjengis av nemnda på en presis og nøktern måte, ikke gjennom usikre tolkninger og taktiske utvalg. Sjeggestads ulike påstander baserer seg imidlertid på hans egen tolkning av bare deler av det humanitære nemndmedlemmets begrunnelse.


I SIN dissenterende begrunnelse viste nemndmedlemmet til de forholdene som medførte at han fant det riktig å stemme for innvilgelse, herunder «usikkerheten rundt muligheten til å lykkes med en retur», men også de humanitære hensynene i saken, nemlig at Ashok «har oppholdt seg i Norge i tre viktige år i førpuberteten».

Ettersom Ashok ved retur ble møtt om ikke av moren, så i alle fall av «bestemor og barnevern», mener Sjeggestad at man kan «fastslå» at sluttresultatet ble slik også det humanitære nemndmedlemmet ønsket. Dette er imidlertid ikke mer enn Sjeggestads egen tolkning av den svært kortfattede fremstillingen av dette nemndmedlemmets dissenterende syn i vedtaket.


SJEGGESTADS tolkning forutsetter blant annet at man helt overser den andre delen av nemndmedlemmets begrunnelse, nemlig de humanitære hensynene knyttet til den tiden Ashok hadde tilbrakt i Norge. Sjeggestad kritiserer undertegnede for å sitere selektivt fra vedtaket, men hopper selv elegant over den delen av nemndmedlemmets begrunnelse som ikke passer inn i Sjeggestads argumentasjon. Dette må med Sjeggestads eget uttrykk kunne betegnes som «finurlig sitatteknikk». Nok til å trylle bort at nemndmedlemmet stemte for å gi Ashok opphold, er det ikke.

Kilde: dagbladet.no

Les også innlegget til Terje Sjeggestad her...

13.05.2007
 

Avviser påstand om visum til partifelle

– Helt feil. Hvis jeg hadde gjort det bladet skriver, ville jeg ha begått et lovbrudd, sier Solberg til NTB. Hun mener det var UDI som på eget faktagrunnlag innvilget et tre måneders besøksvisum i den aktuelle saken.

Ifølge Dag og Tid dukket Høyre-politiker og bystyremedlem i Oslo, Samira Munir, opp på den norske ambassaden i Islamabad i Pakistan sammen med broren til hennes ektemann i juli 2005. Hun ville at svogeren skulle få visum slik at han kunne flykte til Norge og søke politisk asyl.

Ambassaden ga et hurtigpass til Munir, men fant ikke grunnlag for å gi visum til svogeren, skriver Dag og Tid.

Men en måned etter at Munir først ba om visum til sin svoger, kom det en melding fra Utlendingsdirektoratet til ambassaden i Pakistan. Munirs svoger skulle likevel få visum, til tross for at ambassaden hadde konkludert annerledes. Ifølge Dag og Tid hadde Munir tatt kontakt med daværende kommunalminister Erna Solberg da Munir kom hjem til Norge, og ba Solberg om at svogeren måtte få komme til Oslo.

Solbergs engasjement

Erna Solberg innrømmer overfor Dag og Tid at hun involverte seg i saken, men vil utover dette ikke svare på spørsmål.

– Det er rett at jeg, justisministeren og en rekke andre involverte oss i saken i den forstand at vi bidro til at politiet og andre organ som hadde med saken å gjøre, fikk tilgang til informasjon som kunne være relevant. Men jeg ga ikke visum til vedkommende, det hadde jeg ikke lovhjemmel til å gjøre og det ville jeg heller aldri drømt om å gjøre. Utover dette har jeg ingen flere kommentarer. Dette handler blant annet om taushetsplikten, sier Solberg.

Solberg avviser at hun har forsøkt å overprøve eller instruere UDI. Hun sier hun har hatt et møte med Samira Munir, som informerte henne om saken.

Dørum ble kontaktet

Tidligere justisminister Odd-Einar Dørum (V) sier han husker saken, men at han ikke hadde informasjon å gi om saken til de relevante faginstansene.

– Jeg møtte Munir etter at hun ba om et møte om en sak. Hun fortalte meg om saken og nevnte en polititjenestemann hun hadde møtt som var medlem av Høyre. Denne personen hadde hun tillit til, sa hun. Jeg sa at det sikkert var lurt om hun holdt kontakten med ham. Det var alt, sier Dørum.

I en pressemelding fra Høyres stortingsgruppe skriver Solberg at både Dørum og hun selv hadde et møte med Samira Munir og at UDI via embetsverket ble informert om den informasjonen de to hadde fått. Faktasjekk og vurdering av saksforhold er UDIs ansvar. Jeg har ikke hatt noe med den prosessen å gjøre, skriver Erna Solberg.

(ANB-NTB)

13.05.2007
 

Afghanistans utenriksminister fikk sparken

Et mistillitsforslag mot utenriksministeren fikk lørdag flertall.

Torsdag mistet også flyktningminister Akbar Akbar jobben av samme grunn.

Både Spanta og Akbar er beskyldt for ikke å ha gjort nok for å overtale Iran til å stanse den tvungne hjemsendelsen av afghanske flyktninger.

Nærmere to millioner afghanere flyktet til Iran etter at Taliban-regjeringen ble styrtet i 2001. Iran vil ha alle ut innen mars neste år, og ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ble mer enn 52.000 flyktninger tvunget til å reise hjem til Afghanistan mellom 21. april og 8. mai i år.

(ANB-NTB)

13.05.2007
 

Provosert til søksmål

I Lørenskog er det tverrpolitisk enighet om å se på muligheten for å gå til søksmål etter at Utlendingsnemnda (UNE) nekter å gjenoppta Ashok-saken. Ordfører Åge Tovan (Ap) mener nemndas vedtak strider mot barnekonvensjonen. Nå håper han å få prøvd saken i rettssystemet.

– Det står at man skal ta hensyn til barnas beste. Det har UNE så absolutt ikke gjort i dette tilfellet. Nå konferer vi med eksperter på fagfeltet for å se på muligheten for søksmål, sier ordføreren til Romerikes Blad.

Tovan sier man ikke er helt sikker på hvem man formelt sett skal saksøke, men at det trolig blir Staten. UNE har et mandat fra Stortinget til å ta avgjørelser i slike saker. Derfor kan heller ikke regjeringen gripe inn. Det er opp til nemnda selv hvorvidt de ønsker å se på saker på nytt.

– Arrogant

Den norsk-tamilske gutten ble i fjor sendt tilbake til Sri Lanka. Kommunen har hatt representanter i hovedstaden Colombo, hvor Ashok bor sammen med sine besteforeldre og en oldemor. Deres konklusjoner er krystallklare. Men UNE er av en helt annen oppfatning.

– Vi blir kraftig provosert over nemndas arroganse. Det er kanskje litt politisk ukorrekt å gjøre dette, men vi har følelser for våre medmennesker i Lørenskog. Jeg har lovet å gjøre det jeg kan for ham. Det akter jeg også å gjøre.

Administrasjonssjef Jan Bendiks Byhring pratet med Ashok senest fredag. Da fikk han streng beskjed om å gjøre sitt aller beste på skolen.

– Å være tamil med norsk kode i Colombo er vanskelig for tida. Der hersker det nesten unntakstilstand. Han klarer ikke å skaffe venner. De beste vennene han har er på Fjellhamar. Iblant går han og bestemoren til en internettkafé, slik at han får sendt mailer til Norge. Men for det meste sitter han bare inne, utenom skoletiden.

Ikke trodd

Administrasjonssjef Jan-Bendiks Byhring er en av representantene fra Lørenskog som besøkte Ashok på Sri Lanka tidligere i år. Han har i samarbeid med leder for Flyktningekontoret i Lørenskog Mao Van Le – som også var med på besøket – utarbeidet en rapport over livssituasjonen til Ashok.

– Han bor i en krigssone, og det er ikke trygt for han å bo i Colombo. Det sier også Høykommissæren for flyktninger, opplyser Byhring. Disse forholdene er også nøye beskrevet i rapporten

Hvorfor blir dere ikke trodd av UNE?

– De vektlegger tydeligvis andre hensyn. De mener det er asylpolitiske hensyn skal gå forna barets sikkerhet, sier administrasjonssjefen, som mener UNE sendte Ashok ut av Norge for å statuere et eksempel.

– UNE mener at mange spekulerer i familiegjenforeninger. De frykter at familien til Ashok også vil komme til Norge hvis han får oppholdstillatelse. Men det er hårreisende å ta slike hensyn i en slik sak, sier Byhring.

Kilde: rb.no

13.05.2007
 

Islam-kritiker får drapstrusler fra Norge
Irshad Manji, journalist og filmskaper, selv muslim, har gått sterkt ut mot terrorisme og ekstremisme i islam i boken «Hva er galt med islam?». Hun har også laget den kritikerroste dokumentarfilmen \"Faith without fear\".

På Nordiske Mediedager i Bergen i går snakket hun blant annet om hvor åpent ekstremistiske muslimer sprer sitt budskap også i Vesten, og hvordan hun selv mener at det å kommunisere med den muslimske verden gir viktig støtte til reformvennlige muslimer.

- Vestlige journalister er for forsiktige. De føler seg uvitende og tør ikke stille de kritiske spørsmålene. I verste forstand er vestlig uvitenhet en form for rasisme, og fundamentalistene slipper for billig, sa blant annet Manji.

Farlig film.

Forfatteren og TV-journalisten hadde med seg et eksempel på hvordan hun selv stiller en ledende fundamentalist fra den arabiske verden til veggs i et videoopptak. På opptaket, som hittil ikke er vist offentlig fordi Manji blir sterkt frarådet det av sikkerhetshensyn, spør hun om hvor i Koranen det står at selvmordsangrep gjør en person til martyr. Den lærde har store problemer med å svare for seg og kommer veldig dårlig ut.

- Ikke skjul motivene.

Manji snakket om viktigheten av at journalister og det offentlige snakker åpent om det når det ligger religiøs ekstremisme bak.

- Da Canada nesten fikk sitt 11. september i fjor, da 17 unge terrorister ble arrestert i Toronto, nevnte ikke politiet et ord om at dette hadde noe med islam eller muslimer å gjøre. Vi må få frem den religiøse delen av historien, sa Manji, som hevdet at religiøs terrorisme trolig bare vil øke i den vestlige verden.

- Jihad er et økende fenomen også i Vesten. Jeg får flere dødstrusler fra Vest-Europa enn fra den arabiske verden. Mange av dem er faktisk fra Skandinavia og Norge.

Spredd på nettet.

Manji snakket også om viktigheten av Internett. Muslimske fundamentalister bruker nettet for det det er verdt. Men det gjør også de reformvennlige. Manji har sammen med en del andre etablert Prosjekt Ijtihad, et forsøk på å blåse liv i den islamske kritiske tenkningen gjennom debatter, blant annet på Internett.

Hun skriver på en ny bok, og hennes første bok er blitt en internasjonal bestselger som er oversatt til arabisk, persisk og urdu og spredd via nettet.

- Denne boken ville aldri kunne kommet ut i den arabiske verden, og det ville vært farlig å eie den. Nå kan folk lese den i en printet versjon, uten at de utsetter seg for fare, sa Manji, som hevdet at flere hundre tusen har lest boken på disse språkene.

Men oversetterne må forbli anonyme.

- Det er altfor farlig for dem å offentliggjøre navnet sitt, sa Manji, som selv lever et utsatt liv som en uredd kritiker av terror og undertrykkelse i islams navn.

Kilde: aftenposten.no

11.05.2007
 

Nytt parti skaper bekymring

Klikk her for å se video...

Kilde: adressa.no

10.05.2007
 

Bygger om for unge, enslige asylsøkere

Statsbygg har kjøpt eiendommen Nedre Dønnum på Landsverk i Eidsvoll for 18,5 millioner kroner og har begynt rivingen av tre av de eksisterende bygningene på tomten. Dermed er arbeidet i gang med å bygge om og klargjøre stedet til bo- og omsorgssenter for enslige asylsøkere under 15 år.


Kontrakten med Melskog eiendom ble undertegnet denne uken. Prisen for den 68 mål store tomten på Nedre Dønnum med en samlet bygningsmasse på 1800 kvadratmeter er 18,5 millioner kroner. Eiendommen har tidligere vært benyttet som aldersbolig, men skal nå bygges om til hjem for unge asylsøkere.

Rive og bygge
- Vi har begynt å rive gammel bygningsmasse, og neste uke starter vi byggearbeidet, forteller prosjektleder i Statsbygg, Tommy Pedersen.

Eiendommen består av et hovedhus, fire bolighus, stabbur og garasje. To av bolighusene og garasjen er av en slik standard at det er mest hensiktmessig å rive og erstatte det med to nybygg. For de andre bygningene er det et betydelig oppussings- og tilretteleggingsbehov.

Omfattende
- Det er et omfattende arbeid som venter. I tillegg er tidsrammen stram. Planen er å være ferdig allerede 1. desember, og det krever jevn og god fremdrift i hele perioden, forteller Tommy Pedersen.

De to nybyggene vil være på totalt 1300 kvadratmeter, slik at det samlede boarealet kommer opp i 2550 kvadratmeter.

Kilde: bygg.no

10.05.2007
 

Vil ta Lejlas sak til Menneskerettighetsdomstolen

De fleste av de 10.569 sakene som ble klagd inn i fjor, dreide seg om trakassering, vold og tortur - eller som i Lejlas tilfelle - om kidnapping.

Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité ble kontaktet av Lejla Akaeva (30), da hun var på desperat jakt etter ektemannen som forsvant fra Tsjetsjenias naboland, Aserbajdsjan.

Bare uker etter at han startet prosessen med å spore opp Akhmed Akaev (33) ble det torturerte liket av ham dumpet fra helikopter over Tsjetsjenia.

Nå ønsker Borchgrevink å ta saken videre.

- Vi tenker på dette som en sak for Menneskerettighets-domstolen i Strasbourg, sier han til Dagbladet.no.


- Kidnappet av russerne
Lejla kontaktet Den norske Helsingforskomité fordi hun mente at mannen på et eller annet vis var hentet ut av Aserbajdsjan, hvor han oppholdt seg som flyktning.

De fleste i det tsjetsjenske eksilmiljøet, inkludert Lejla, tror at Akhmed Akaev ble kidnappet av russiske sikkerhetsstyrker eller av den pro-russiske tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrovs styrker og siden torturert og drept.

Den teorien utelukker heller ikke Borchgrevink.

- Her dreier det seg kanskje om en ulovlig utlevering. Det kan se ut som russiske sikkerhetstjenester har mulighet til å anholde folk ulovlig i utlandet. Og siden han ble dumpet fra helikopter tyder alt på at det er føderale forbindelser, og ikke lokale myndigheter som står bak, sier Borchgrevink.

Han får støtte av Tsjetsjenia-ekspert og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Julie Wilhelmsen.

- Samarbeidet mellom Russland og Aserbajdsjan har tatt seg opp igjen, og trolig har aserbajdsjanske myndigheter tillatt russiske sikkerhetsstyrker å gå inn i landet og hente ut folk. Dette er noe tsjetsjenske flyktninger forteller og det er noe menneskerettighets-organisasjoner rapporterer om, sier Wilhelmsen.


- Kidnappinger relativt vanlig
Både forskere og menneskerettighets-organisasjoner har forsøkt å tallfeste overgrepene og bortføringene relatert til det krigsherjede Tsjetsjenia. Dette arbeidet har vist seg svært vanskelig.

- Kidnappingshistorier er relativt vanlig gitt de premissene som gjelder for området og den tsjetsjenske befolkningen, sier Wilhelmsen.

Og hun legger til:

- Flere har forsøkt å anslå hvor mange som er kidnappet, men ofte er tallene de kommer opp med svært ulike.

Ifølge menneskerettighets-organisasjonen Memorial er mellom 3000-5000 tsjetsjenere forsvunnet siden 1999. Tallet er bare anslagsvis, og på organisasjonens hjemmeside skriver Memorial at de bare har kapasistet til å dekke en begrenset del av Tsjetsjenia.

For fjorået har Memorial registrert 186 forsvinninger. 93 av disse endte med at gisselet ble kjøpt fri. 63 er fortsatt savnet og 11 ble funnet døde.


Etterlyser vitnebeskyttelse
Borchgrevink i Helsingforskomiteen sier han også kjenner til andre historier som har likhetstrekk med Lejlas, det vil si lik som er funnet i tsjetsjenske skoger, og hvor mye tyder på at likene er dumpet fra luftrommet over.

- Det er funnet lik som trolig er dumpet fra fly. De døde kroppene har ligget inntil trærne og grenene over er brukket.

Problemet er at det er vanskelig å dokumentere. Selv om det i Lejlas tilfelle finnes øyenvitner til at Akhmed Akaevs lik ble dumpet fra helikopter sammen med to andre døde kropper, er det få som tør å stå fram med det de vet.

- I et skrekkvelde der tortur er utbredt, er det få som tør å stå fram, sier Borchgrevink.

Han etterlyser at Norge og de andre medlemslandene av Europarådet oppretter et program for vitnebeskyttelse.

- Da domstolen ble etablert så ikke medlemslandene for seg at noen ville presse og true de som henvendte seg til domstolen. Derfor ser vi et behov for at Norge og de andre medlemslandene går inn for å opprette vitnebeskyttelse, sier Borchgrevink til Dagbladet.no.

Kilde: dagbladet.no
Les også: Seksbarnsfar torturert, drept og dumpet
09.05.2007
 

Gjør oss noen tanker

Det er klart vi gjør oss noen tanker når dette først skjer, men ting er jo godkjent fra myndighetenes side, sier mottaksleder Per Bertelsen ved Veumalèen asylmottak.
Det er Ren Såpeindustri som eier lokalet der fabrikken holder til i kjelleretasjen, og der så mange som 130 personer bor på asylmottaket drevet av Norsk Folkehjelp. Såpefabrikken har eid lokalet siden 1985, og i perioden etter dette har de brukt betydelige ressurser på brannsikring. Derfor mener også daglig leder Kjell Røgenes det er fullt forsvarlig å ha folk boende i bygget.
– Produksjonen vår er relativt enkel og stort sett vannbasert. Varslingssystemet er direktekoblet til brannvesenet, og lokalet er godkjent, sier Røgenes.
I tillegg forteller han at det er brannceller i taket, og varslingssystemet er direktekoblet til brannvesenet. I sum er han ikke i tvil om at det er trygt å ha folk boende.
– Dessuten har Norsk Folkehjelp som driver mottaket vært gode til å gi opplæring til dem som bor og jobber der, sier han.

Kilde: f-b.no

09.05.2007
 

Ashok og medievirkeligheten

Terje Sjeggestad Direktør,
Utlendingsnemnda
----------------------------------------------------

Dette blir noe paradoksalt når flere aktørers medieutspill over lang tid har bidratt til et uheldig skille mellom sakens fakta og «medievirkeligheten».

B. Steens finurlige sitatteknikk og sterke ønske om å løsrive «sitt» lekmedlem fra delaktighet i beslutningstakernes felles vurderinger, bør ikke få tåkelegge sakens kjerne. Det bør heller ikke Dagbladet, som på lederplass krever at Ashok hentes hjem av en avisa bør vite ikke har myndighet til det (statsråden) og enkelt fastslår «med all tydelighet at utlendingsmyndighetene i denne saken ikke tar hensyn til barnets beste, slik Barnekonvensjonen krever».


DEN SOM TAR SEG bryet med å lese mer av det 17 siders nemndmøtevedtaket enn det halvannen setning lange sitatet NOAS har valgt ut, vil finne disse sentrale fakta:

Saken er avgjort med avslag en rekke ganger i UDI og UNE, bl.a. av et nemndmøte, med en særlig fagkyndig juridisk nemndleder og to lekfolk, der den ene er oppnevnt etter forslag fra NOAS og andre humanitære organisasjoner.

Nemnda la enstemmig til grunn at familiens forklaringer på flere sentrale punkter var uten troverdighet.

Nemnda var samstemt da den fastslo at mor ikke, som påstått i saken, «hadde forsvunnet etter tsunamien», men befant seg på Sri Lanka sammen med Ashoks søsken og hadde hatt telefonkontakt med Ashok flere ganger.

Nemnda mente enstemmig at moren og bestemoren flere ganger hadde unnlatt å følge avtaler om å møte Ashok ved retur til Sri Lanka, for å bidra til å sikre ham opphold i Norge.

Ei samstemt nemnd mente at «moren ønsker å holde seg i skjul i hjemlandet for å øke klagerens mulighet for et varig opphold i Norge».

Nemnda mente enstemmig at avslag i saken ville bidra til å hindre at andre barn blir utsatt for det samme som Ashok.

Nemnda la enstemmig til grunn at familien til Ashok har god økonomi og at opphold i hovedstaden Colombo, der Ashok hadde bodd hos besteforeldrene i et år før reisen til Norge, var trygt for ham, noe UNE fortsatt mener.

Og framfor alt mente ei enstemmig nemnd at Ashok hadde sterkere tilnytning til hjemlandet enn Norge og at det beste for ham ikke var å bli i Norge, men å bli gjenforent med familien på Sri Lanka. Når det ene nemndmedlemmet likevel dissenterte med henvisning til «usikkerheten rundt muligheten til å lykkes med en tvangsretur», skyldtes det de tidligere erfaringer med at familien ikke ville møte opp ved retur. Da det i ettertid viste seg at Ashok ble møtt av både bestemor og barnevern og flertallet altså fikk rett, kan man fastslå at sluttresultatet ble slik ei enstemmig nemnd egentlig ønsket.


DET ER ETT ÅR siden Ashok reiste tilbake til hjemlandet. Der har han på ny bodd hos besteforeldrene. Familien har god økonomi og har regelmessig mottatt bistand fra slektninger i Norge. Ashok går på en privat skole med svært gode tilbud både i skole- og fritid.


EN RAPPORT FRA representanter for Lørenskog kommune, som har besøkt Ashok på Sri Lanka, skriver bl.a. at han «ikke har hatt så lyst til å begynne på skolen. Han har hele tiden håpet at han snart skulle få reise tilbake til Norge. Han har liksom sittet og ventet på at noen skulle komme og hente ham og ta ham med tilbake». Det er tankevekkende og egnet til å belyse vanskelige dilemmaer knyttet til hva som er barns beste, at Ashoks mange støttespillere nok har bidratt sterkt til å skape og opprettholde slike forventninger.


DERFOR ER DET fortjenstfullt når kommunen har bidratt til at Ashok nylig valgte å begynne på skolen og at det i rapporten står: «Selv om vi er lei oss for at Ashok ikke fikk bli i Norge, er det viktig at vi støtter og oppmuntrer ham til å leve livet sitt i Colombo». Dette er desto viktigere etter at UNE for få dager siden besluttet ikke å ta opp saken til ny behandling. Ashoks mange støttespillere i og utenfor media bør nå ta utfordringen det er å støtte opp om gutten i hans hverdag i hjemlandet, heller enn fortsatt å gi ham falske forhåpninger om opphold i Norge.

Kilde: dagbladet.no

09.05.2007
 

Beste og verste land for mødre og barn

Redd Barna offentliggjorde i dag sin årlige indeks \"Mothers' Index\" som rangerer de beste og verste landene for mor og barn.

Indeksen er en del av rapporten \"State of the World's Mothers 2006\". Den rangerer statusen for mødre og barn i 125 land basert på 10 indikatorer om helse og utdanning.

Mødre må hjelpes for å hjelpe barn

Rapporten tar for seg sammenhengen mellom helse og overlevelse for mødre og barn, snevret inn til enkle, rimelige løsninger som kan bidra til å redde livet til 3 millioner, av totalt 4 millioner nyfødte barn som dør hvert år.

- The Mothers' Index illustrerer den direkte sammenhengen mellom forholdene for mødre og forholdene for deres barn, sier Charles MacCormack, president i Redd Barna internasjonalt.

Han understreker at hvis vi skal forbedre livskvaliteten til barn, må man begynne med å investere i helse og velferd for deres mødre.

Kilde: aftenposten.no

09.05.2007
 

Demonstrerte mot politivold

Eugene Obiora døde under en pågripelse i Trondheim 7. september i fjor. Fire politimenn fikk sakene sine henlagt av Spesialenheten for politisaker. Over hele landet var det demonstrasjoner mot vedtaket tirsdag kveld.

I Bergen samlet demonstrantene seg utenfor politihuset i Allehelgensgate.

– Obiora var for mange lite verdt. Det er derfor politiet ikke ønsker å etterforske saken videre, appellerte Simen Wilgohs fra SV i Bergen.

Tidligere hadde han høstet applaus blant demonstrantene ved å konstatere at Norge er et land der rasisme er utbredt og voksende. Han ønsket også at justisminister Knut Storberget oppretter et eksternt etterforskningsorgan for politisaker.

Samme politimann var involvert da politiet brukte vold mot vaskehjelpen Sophia Baidoo i 1999. Han ble først bøtelagt, senere frikjent. Blant de rundt 80 demonstrantene, var tilliten til politiets spesialenhet for politisaker lik null.

– Det mest fortvilende er at om myndighetene hadde reagert slik de burde i den saken, ville kanskje ikke Eugene Obiara vært død, appellerte Mackwen Ogendran fra Tamilsk organisasjon i Hordaland.

Fire polititjenestemenn var involvert i pågripelsen. Obiora ble pågrepet etter at de ansatte ved Sentrum servicekontor på Nedre Elvehavn i Trondheim tilkalte politiet fordi han opptrådte utagerende.

Da Obiora motsatte seg pågripelse, ble han lagt i bakken og politiet tok også i bruk et omstridt halsgrep. Obiora mistet bevisstheten, og ble konstatert død på St. Olavs hospital etter at det ble gjort gjenopplivingsforsøk.

I vedtaket til Spesialenheten for politisaker blir det konkludert med at dødsfallet skyldes kvelning. Det blir påpekt at punktblødninger, indre blødninger i halsmuskulaturen, samt brudd på skjoldbrusken skjedde som følge av halsgrepet som ble brukt på Obiora. Skadene førte til åndenød, men forårsaket ikke alene kvelningen, heter det.

Spesialenheten konkluderer med at det ikke bevisst ble utført «noen handling som alene har stoppet/hindret» Obiora i å puste. Videre heter det at det ikke kan utelukkes at Obioras død «kunne vært unngått dersom tjenestemennene hadde hatt kunnskap om mulige farer ved bruk av mageleie».

ba.no

08.05.2007
 

Laveste ledighet på åtte år

11.218 innvandrere (*) hadde meldt seg ledige i fjerde kvartal 2006. Dette var 3.000 færre enn samme kvartal året før. Totalt 50.236 personer var registrert ledige ved utgangen av november i år. Innvandrere utgjorde 22 prosent av dem.
 
Følger konjunkturene 
Det siste kvartalet i 2006 utgjør et bunnivå i registrert ledighet, også i befolkningen totalt. Den relative nedgangen er ganske lik i alle grupper. Man kan dermed ikke fastslå noen tendens til utjevning mellom innvandrere og befolkningen som helhet. Personer med innvandrerbakgrunn har fortsatt en registrert arbeidsledighet som er nesten tre ganger så høy. Denne nivåforskjellen har vært nokså stabil, også i perioder med høy ledighet.
 
Flere menn i jobb
Nedgangen i registrert ledighet var noe sterkere blant menn med innvandrerbakgrunn, der ledigheten gikk ned med 2,5 prosentpoeng fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006.
Blant kvinner var nedgangen på 2,0 prosentpoeng.

Vanskeligere for kvinner
Tradisjonelt har menn med innvandrerbakgrunn hatt markant høyere registrert ledighet enn kvinnene, men de tre siste kvartalene i fjor har kvinnene ligget litt over mennene.
I siste kvartal 2006 var andelene for menn og kvinner henholdsvis 5,8 og 6,3 prosent. I befolkningen ellers lå nivået blant menn og kvinner helt likt, på 1,8 prosent, og nedgangen i ledigheten var omtrent lik (0,9 og 0,8 prosentpoeng).
 
 
Viktig botid  
Fordelinger etter botid viser i følge SSBs tall som vanlig høyest registrert arbeidsledighet i gruppen med en botid på mellom fire og seks år. Dette henger sammen med at mange nyankomne innvandrere – som regel flyktninger– går gjennom en periode med norskopplæring og eventuelle kvalifiseringstiltak før de gjør seg gjeldende som arbeidssøkere.
 
Lavere ledighet etter hvert
I gruppen med syv års botid og mer viser statistikken en betydelig lavere ledighet men det har ikke funnet sted noen utjevning mellom innvandrergruppene som følge av økt botid. Innvandrere fra Afrika ligger fortsatt høyest etterfulgt av de andre ikke-vestlige gruppene. Skillet mellom vestlige og ikke-vestlige er også fremdeles like markant.
I forhold til 4. kvartal 2005 ser vi ellers en nedgang i ledighetsnivået i alle grupper, både blant de med kortere og lengre botid.
 
(*) Definisjon:
Som innvandrere regnes her personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjonsinnvandrere). Statistikken gjelder bare de som er registrert bosatte, det vil si at de ifølge Folkeregisteret forventes å oppholde seg i landet i minst seks måneder. Tallene bygger på NAVs register over helt ledige registrert ved arbeidskontorene og er beregnet i prosent av arbeidsstyrken hvis ikke annet er angitt.
 
 
08.05.2007
 
   
Footer does not exists